- Dagens regler er utdaterte og forvirrende

Tiden er overmoden for å se på regelverket om hjemmekontor på nytt. Det mener advokat Fredrik Bjercke Punsvik i Selmer advokatfirma.

– Dagens regelverk er utdatert og egnet til å forvirre. Arbeidsgivere og arbeidstakere må få hjelp til å håndtere de mange problemstillingene som dukker opp når hjemmet blir arbeidsplass, sier han.

For mye overlates til den enkelte

Regelverket om hjemmekontor er i dag regulert i en forskrift fra 2002. Den sier at det skal inngås en skriftlig avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver dersom man skal ha en fast ordning med hjemmekontor.

Forskriften gjelder ikke ved «kortvarig eller tilfeldig» arbeid hjemme, og har dermed vært lite brukt under koronatiden. Men nå som hjemmekontorperioden trekker ut for mange, og flere selskaper har signalisert at de vil innføre varige hjemmekontorløsninger, vil forskriften bli mer aktuell.

En slik skriftlig avtale skal blant annet definere omfanget av hjemmearbeidet, sette rammer for arbeidstid og tilgjengelighet, ansvar for utstyr og oppbevaring av dokumenter.

Går utover sårbare grupper

Advokat Punsvik mener forskriften overlater alt for mye til hver enkelt arbeidsgiver og arbeidstaker. De må selv finne ut av ting som hvem som skal betale for utstyret man trenger, hvem som har ansvar hvis det går i stykker, hva slags arbeidstider som gjelder og hvordan man skal sikre et godt arbeidsmiljø.

Han mener det står i sterk kontrast til de mer detaljerte reglene i arbeidsmiljøloven.

– Mange vil sette pris på slik fleksibilitet og avtalefrihet. Utfordringen er at det kan skape veldig ulik praksis. Det vil gå utover de som aller mest trenger et vern mot å bli utnyttet av arbeidsgiverne, typisk ansatte hos mindre seriøse bedrifter, sier han, og legger til:

– Det kan ofte være unge eller midlertidig ansatte, som overlates til å skulle forhandle om dette selv. Jobber du for eksempel et sted der det allerede er mange permitterte, er det ikke så lett å stå opp mot arbeidsgiveren og stille krav.

Han peker også på at forskriften definerer at flere deler av arbeidsmiljøloven ikke gjelder når folk jobber hjemmefra. Det gjelder blant annet mange av de konkrete kravene til et forsvarlig arbeidsmiljø.

– Kravene til et forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø og retten til ikke å bli utsatt for trakassering er blant de delene som dermed faller bort. Det var kanskje ikke relevant på hjemmekontoret da forskriften ble utformet, men med dagens digitale kanaler vet vi at det er en viktig problemstilling, sier han.

Etterlyser full gjennomgang

Forskriften om hjemmearbeid slår fast at arbeidsgiver så langt det er praktisk mulig skal forsikre seg om at arbeidsforholdene er fullt forsvarlige. Det er en betydelig mer uklar bestemmelse, ifølge advokaten.

Nå etterlyser han en full gjennomgang av regelverket for hjemmekontor.

– Det bør settes i gang en offentlig utredning der man ser på disse spørsmålene og hvordan man kan oppdatere regelverket så det passer med dagens arbeidsliv. Det har skjedd enormt mye siden forskriften ble utformet i 2002, mener han.

– Lite konflikter om hjemmekontor

Direktør i arbeidsrett og HMS Birgit Abrahamsen i Abelia deler ikke synet på at det er behov for flere nasjonale regler for hjemmearbeid.

– Vi har sett på dette og mener dagens forskrift er dekkende og balansert. Vi har laget noen maler for avtaler for våre medlemsbedrifter. Men det er opp til den enkelte bedrift å finne gode løsninger lokalt, sier hun.

Hennes erfaringer at det er lite konflikter rundt rammene for hjemmearbeid.

– Jeg har jobbet med arbeidsrett i 24 år, og har vært borti veldig få saker av den typen. Det virker som om folk stort sett finner ut av det, sier hun.

Hun viser også til at partene har anledning til å si opp avtalen om hjemmekontor hvis de ikke er fornøyde.

Dårlig kjennskap til reglene

Abrahamsen mener den største utfordringen er at det er liten kjennskap til forskriften som gjelder ved hjemmekontor, og dermed også regelen om at det skal inngås skriftlige avtaler når hjemmekontoret blir en fast ordning.

– Ofte gjør man bare en muntlig avtale om at den ansatte kan jobbe hjemmefra. Da kan det være mange uklarheter om hvem som har ansvaret for hva, sier hun.

Når arbeidstakere jobber hjemme på grunn av koronapandemien, er det ikke nødvendig å inngå en slik skriftlig avtale, ifølge Abrahamsen.

– Selv om pandemien drar ut i tid, er det en særlig omstendighet og en unntakstilstand. Da må bedriftene kunne be arbeidstakerne jobbe hjemme uten at det stilles krav til en slik skriftlig avtale, sier hun.

Flere bør inngå skriftlige avtaler

Men når noen inngår avtaler på mer permanent basis er det annerledes. Da oppfordrer hun alle til å bli enige om en skriftlig avtale.

– Skal arbeidstakeren ha en fast hjemmekontordag i uka, uavhengig av pandemien, bør det utformes en skriftlig avtale som avklarer rammene for arbeidet hjemme.

Hun håper og tror at fokuset på hjemmekontor under koronapandemien vil gjøre at flere får øynene opp for regelverket som finnes og ta det i bruk.