Kraftig nedgang i etterspørselen etter innleid arbeidskraft etter innstramminger i 2019

I 2019 trådte de nye reglene i Arbeidsmiljøloven for innleie i kraft. Endringen gjorde det blant annet forbudt med såkalte nulltimerskontrakter i alle bransjer. Det vil si avtaler der ansatte i bemanningsbyråer står uten lønn mellom oppdrag. I tillegg er det bare bedrifter som er bundet av en tariffavtale som får lov å leie inn arbeidskraft.

• BAKGRUNN | Atypisk arbeid: Flere er vikarer i årevis

Disse reglene hadde ifølge Direktør for bygg- og anlegg i Adecco, Erling Kornkveen, lite virkning frem til andre kvartal samme året. Etter det har bemanningsbyrået sett en kraftig nedgang i etterspørselen etter innleid arbeidskraft. De siste ni månedene har denne trenden blitt ytterligere forsterket av pandemien.

I 4. kvartal 2019 ble det leid ut 22 prosent færre arbeidstimer til bygg enn samme tidspunkt i 2018, ifølge NHO Service og Handel. Dette betyr at nesten en fjerdedel av markedet på landsbasis forsvant. I Oslo, hvor innleie til bygg har vært større enn andre steder, var nedgangen enda mer ekstrem. Der forsvant 36 prosent av markedet.

– Mange sier at bemanningsbransjen ikke er et godt alternativ. Jeg mener alternativet er mye verre.

– Hvis myndighetene nå lager enda tøffere regler for bemanningsbransjen slik at det blir vanskeligere for oss å levere arbeidskraft til norske entreprenører, vil deler av jobben bli satt bort til utenlandske entreprenører, sier Kornkveen.

HMS-krøll

Bygg- og anlegg-direktøren frykter at et strammere grep om bemanningsbransjen vil føre til en oppblomstring av utenlandske selskaper som operer på norsk jord.

– Dette skaper HMS-problemer og presser lønningene til arbeiderne ned. Skulle det skje noe alvorlig, blir bare arbeidstakerne sendt tilbake til hjemlandet. Da er det bedre å ha utenlandske arbeidstakere som jobber i et norsk bemanningsbyrå, under norske arbeidslivsforhold og likebehandlingsprinsippet, sier han.

Likebehandlingsprinsippet handler om at bemanningsforetaket skal sørge for at utleid arbeidstaker minst sikres de vilkår som hen ville hatt dersom arbeidstakeren var direkte ansatt i innleievirksomheten for å utføre samme arbeid.

Kornkveen forklarer at han ikke ønsker at bygg- og anleggsbransjen skal følge i transportbransjens fotspor.

– Utenlandske aktører som kjører tunggods i Norge får kanskje en fjerdedel av lønnen til norske sjåfører. Det er det vi vil ende opp med i byggebransjen dersom myndighetene begrenser mulighetene for innleie, sier han.

Høye kostnader

– Presser ikke bemanningsbransjen ned lønnsnivået i byggebransjen?

– Bemanningsbransjen er, med sin tilgang på arbeidskraft i forbindelse med prosjektsvingninger, bidragsyter til på å holde kostnadene i bygg- og anleggsbransjen på et fornuftig nivå i forhold til gjennomføring. Uten bemanningsbransjen hadde det ikke vært mulig å skaffe arbeidskraften, og kostnadene ville vært høyere. Samtidig bidrar vi også til kapasitet, og det tror jeg er det viktigste. Hoveddelen av arbeidstakere i byggebransjen er uansett norske og de fleste av våre vikarer har tariffavtale som alle andre, sier Kornkveen.

I Norge har arbeidsledigheten normalt sett ligget på et lavt nivå sammenlignet med andre europeiske land. Kornkveen tviler på at det norske arbeidsmarkedet hadde hatt kapasitet nok til å møte behovene for håndverkere uten innleid arbeidskraft fra utlandet.

– Hvordan har pandemien påvirket deres bransje?

– Innreise og utreise for utenlandske arbeidere er noe av det vi driver mest med om dagen. Vi planlegger at folk skal få reise på juleferie og komme tilbake i arbeid med ti dagers karantene. Vi har leid hotellrom for å ha arbeiderne i karantene. Det er anstrengende, og jeg tror det vil være utfordrende en stund fremover, men det er mulig å gjennomføre.

Den langsiktige effekten av koronaviruset tror direktøren vil være at vi vil se en tydeligere og større forskjell på de seriøse og useriøse aktørene i bransjen.

– Jeg leser historier om utenlandske arbeidere som kommer til Norge og som blir satt rett i arbeid uten å ha gjennomført karantenetiden. Disse er useriøse, sier han.

Jobben til entreprenørene kan ennå ikke gjennomføres gjennom videomøter, derfor er Kornkveen trygg på at det vil være behov for tjenestene til bemanningsbransjen i lang tid fremover.

– Bransjen er helt avhengig av arbeidstakere som stiller fysisk opp til arbeid. Mye av det kan ikke automatiseres med den teknologien vi har nå, sier han.

Blir fast ansatt

Kornkveen har jobbet med bygg- og anlegg i Adecco siden 2001. Han har vært med på oppturer på tidlig 2000-tallet og nedturen under finanskrisen.

– Det har vært mye negativ kritikk rettet mot bemanningsbransjen fra politikerne og arbeidstakersiden de siste årene. Alle har vært bekymret for den kraftige veksten av innleid arbeidskraft i bygg- og anleggsbransjen.

Helt siden Kornkveen startet i bemanningsbransjen har det vært mangel på arbeidskraft i bygg- og anleggsbransjen.Utvidelsen av EU til Øst-Europa i 2004 gjorde at bemanningsbransjen hadde et oppsving fram til finanskrisen.

– Bemanningsbransjen svarte på behovet i arbeidsmarkedet ved å hente inn arbeidskraft fra utlandet. Vi har fungert som en døråpner for utlandet. Det var i 2004 at vi tok en rolle som rekrutterer og kvalitetssikrer av utenlandsk arbeidskraft til byggenæringen.

Adecco har hatt kontor i Polen siden 2002 og henter normalt mellom 500 og 600 arbeidere fra utlandet årlig. Mellom 2006 og 2008 hentet Adecco årlig 1500 utenlandske arbeidstakere inn på norske byggeplasser.

– Etterhvert har norske entreprenører ansatt de utenlandske arbeidstakerne som vi hentet inn til landet, sier han.

I alt har Adecco hentet inn 12.000 utenlandske arbeidstakere siden starten av 2000-tallet. 2000 av disse er fremdeles ansatt i Adecco, resten er ansatt i norske entreprenørfirmaer, eller så har de sluttet eller pensjonert seg.

– Hvis en norsk entreprenør er fornøyd med en utenlandsk arbeidstaker, bruker de vedkommende ofte igjen, og til slutt ansetter de vedkommende. For oss betyr det at vi har hatt suksess med rekrutteringen.

Polsktalende administrasjon

Selv om det er en større andel utenlandske arbeidstakere som får fast ansettelse hos norske entreprenører etter å ha jobbet for bemanningsbyrået, har Adecco også håndverkere som har jobbet som vikarer i 15 år.

– Mange er fornøyd med å være ansatte oss. De har akkurat samme ansettelsesforhold og lik lønn som resten av bransjen basert på likebehandlingsprinsippet.

Adecco har også en administrasjon som er polsktalende, slik at arbeidstakerne kan få hjelp på morsmålet, selv om hovedspråkene er norsk og engelsk.

– De hadde ikke blitt hos oss til de pensjonerte seg, om de ikke hadde trivdes. Vi er helt avhengig av å ha en kjerne med gode folk. Entreprenørene vil ofte ha de samme folkene tilbake når de har behov for ekstra arbeidskraft til forskjellige prosjekter. For å kunne levere, er vi avhengig av kontinuitet

Fram til 2018 hadde Adecco sin egen språkskole i Polen, slik at utenlandske arbeidstakere fikk norskkurs før de kom til Norge for å jobbe. Det sluttet de med fordi administrasjonen så at de nye arbeidstakerne som kom fra Polen i større grad enn før kunne kommunisere på engelsk.

– Da vi startet opp var det ingen av dem som kunne verken engelsk eller norsk, men det har vært et generasjonsskifte. Språkbarrieren har blitt mindre og mindre.

– Hvordan er det å lede innleid arbeidskraft?

– I starten opplevde mange entreprenører det utfordrende med østeuropeisk arbeidskraft. Nå er entreprenørene så vant til å bruke dem at det ikke er noe problem. Ledere må nok være litt klarere og tydeligere enn det man normalt er med norske arbeidstakere. Man må være tydelig på resultatet, mål, framdrift og forventinger. Da går det bra, sier Kornkveen.

En positiv trend er at vikarene i økende grad blir invitert med på julebord og sosiale sammenkomster med de fast ansatte i entreprenørfirmaene.

– Det skal ikke være noen sosial forskjell på om du er ansatt eller innleid. Det vi og kundene er opptatt av er produksjonen. Og produksjonen blir alltid bedre når det sosiale samholdet er på plass.