Verken eldre eller innvandrere har skylden for at færre er i jobb

Sysselsettingsgraden i Norge har falt siden årtusenskiftet. Dette blir ofte forklart med at vi får flere eldre og flere innvandrere – begge grupper som har lavere sysselsettingsgrad enn resten av befolkningen.

Men «å skylde på» innvandrere og eldre holder ikke som forklaring, viser forskning som forsker Lasse Eika i SSB og førsteamanuensis ved Økonomisk institutt, ved Universitetet i Oslo, Manudeep Bhuller har utført.

Ved å analysere tilgjengelig statistikk og foreta en såkalt dekomponeringsanalyse av sysselsettingsutviklingen i perioden 2000 til 2017, forsøker de to forskerne å finne ut hvor vidt såkalte sammensetningseffekter kan forklare endringer i sysselsetting over tid. Sammensetningseffekter handler om hvordan endringer av befolkningens sammensetning har innvirkning på ulike utviklingstrekk – i dette tilfellet på sysselsettingen.

Utgangspunktet er alvorlig nok: sysselsettingsgraden i Norge har falt med 3 prosent i denne perioden – fra 70,7 til 67,7 prosent.

• Les mer om fallende sysselsetting i Norge her

Endringer i befolkningssammensetningen

En vanlig forklaring på at sysselsettingen har falt i Norge de siste 20 årene har vært at vi har fått mange flere eldre som ikke jobber, samt at innvandringen har økt markant – sysselsettingen blant innvandrere er generelt lavere enn i befolkningen ellers, dermed bidrar innvandring til å redusere sysselsettingen.

Begge deler stemmer. Flere eldre og innvandrere har bidratt til lavere sysselsetting. Men den reduksjonen i sysselsetting disse to gruppene har bidratt til, blir «spist opp» – eller neglisjeres, som det heter på forskerspråket – av at Norge har fått mange flere med høyere utdanning i samme periode. Så mens flere innvandrere har ført til en reduksjon på 0,5 prosent i sysselsettingen og flere eldre har bidratt med 2,5 prosent færre i jobb, så har den høyere andelen med høyere utdanning gjort at sysselsettingen i denne gruppen har økt med 3 prosent – altså er forskjellene «neglisjert».

Den såkalte «sammensetningseffekten av alder er omtrent fem ganger større enn sammensetningseffekten av innvandring, samtidig som de positive effektene av utdanning slår ut de negative sammensetningseffektene av både alder og innvandring», heter det i forskningsartikkelen.

– Verken flere eldre eller flere innvandrere kan forklare nedgangen i sysselsettingen, sier de to forskerne Lasse Eika og Manudeep Bhuller til Dagens Perspektiv.

Flere mulige årsaker

Hva er da årsaken? Akkurat dette har ikke forskerne noe klart svar på.

De vanligste teoriene som kan forklare hvorfor sysselsettingen faller er gjerne:

• Økt konkurranse fra utlandet – importerte varer og tjenester

• Automatisering og kostnadsbesparende teknologier som erstatter arbeidskraft

• Demografi – endringer i sammensetning av befolkning (bl.a. flere eldre og flere innvandrere)

• Så gode velferdsordninger at det «ikke lønner seg å jobbe»

• Lavere mobilitet hos mange grupper i befolkningen

• «Mismatch» knyttet til geografi og/eller yrkesvalg – man utdanner seg til et yrke som «ikke finnes» der man bor

Manudeep Bhuller understreker at «vi dessverre ikke har noe særlig godt belegg fra vår forskning for å si noe om andre årsaker til endringer i sysselsetting». Deres forskning kan ikke fastslå om lavere sysselsetting handler om manglende gjennomføring i videregående skole, høyere kompetansekrav, økt automatisering eller konjunkturelle forhold.

Hjelper ikke å droppe ut av skolen

At videregående er blitt for vanskelig for mange unge, brukes imidlertid ofte som en forklaring på at en stor gruppe unge mennesker ikke får innpass i arbeidslivet. De to forskernes tallmateriale viser at sysselsettingen blant de som fullfører videregående er mye høyere enn blant de som ikke fullfører.

Interessant er det også at sysselsetningen sank mindre blant kvinner enn blant menn i perioden 2000–2017.

Det kan skyldes at utdannelsesnivået økte mer blant kvinner, noe som dempet reduksjonen i sysselsetting, heter det i forskningsartikkelen til Eika og Bhuller.

Dessuten spiller konjunkturene en viktig rolle for sysselsettingsgraden: Perioden det er snakk om har inneholdt flere økonomiske kriser: dot.com-boblen på begynnelsen av 2000-tallet, finanskrisen i 2008– 2009 og oljeprisfallet i 2014 har alle bidratt til mindre sysselsetting.

Det betyr at vi må stålsette oss for hva dagens koronakrise vil kunne bety for sysselsettingen de kommende årene.