– Forsvaret spiser lønnsveksten til politiet, forskerne og forvaltningen

De foreløpige tallene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) viste at industrien hadde høyere lønnsvekst i 2020 enn offentlig sektor.

Mens industrien fikk 2 prosent, og industrifunksjonærene 2,25 prosent, var den samlede lønnsveksten i offentlig sektor på 1,8 prosent.

Det har satt sinnene i kok, siden mange holdt igjen egen lønnsutvikling i solidaritet med de mest koronautsatte yrkene.

Flere av fagorganisasjonene for statsansatte mener dessuten at lønnsveksten i statlig sektor i realiteten var mye lavere, trolig bare 1,5 prosent. Men det krever at man tar ut Forsvaret fra regnestykket.

Vanligvis har man sett på statasansatte under ett, men de siste to årene har TBU vist frem effekten av å løfte Forsvaret ut av beregningene.

Høye variable tillegg

Forsvarets ansatte har relativt moderat lønn, men kan få høy inntekt med gode tillegg for vakttjeneste, seiling eller øvelse på norsk jord. Operasjoner utenfor Norge tas av en annen pott.
De siste årene har det blitt avholdt flere store øvelser i Norge som Trident Juncture og Cold Response. Ifølge forsvarsjef Eirik Kristoffersen er det også grunn til å forvente økt aktivitet fremover. I november uttalte han til TV2 at slik sikkerhetssituasjonen er nå, vil vi se en økt alliert trening i Norge, og øvelser på størrelse med NATO-øvelsene på 80-tallet. I 2022 er det planer om en gigantøvelse igjen hvor krigsskip fra flere NATO-land skal samles i Nord-Norge til Flotex 2020.

Det betyr at mange av Forsvarets ansatte kan se frem til betydelige tillegg i lønnen.

Ifølge beregninger som flere forbund har gjort med bakgrunn i tallene fra TBU, hadde Forsvarets 17.000 ansatte i overkant av 10.000 kroner ekstra i måneden per ansatt i slike variable tillegg i 2020.

Problemet for andre statlig ansatte er frontfagsmodellen som i praksis innebærer at sektoren må følge lønnsutviklingen i eksportindustrien. Hvis industrien får 2 prosent, får statlig sektor vanligvis det også. Men så lenge Forsvarets tillegg trekker opp snittet for alle, blir den reelle lønnsutviklingen for andre statsansatte lavere.

Frustrert og oppgitt

– Vi kan ikke ha et system hvor statsansatte gruer seg til øvelse fordi de ikke får lønn.

Det sier leder i Forskerforbundet, Guro Lind. Hun er oppgitt og provosert over utviklingen.

– Dette er et samfunnsproblem man er nødt å ta tak i. En stadig oppbemanning av Forsvaret spiser av lønnspotten til de statlig ansatte. Konsekvensen er at mange statsansatte blir hengende etter og det blir mer krevende å rekruttere til disse stillingene, sier hun.

Lind mener løsningen er at Forsvarets oppbemanning tas fra et annet hold.

– Statlige midler må komme inn og dekke opp for svakheter i frontfagsmodellen. Veldig få er klar over at pengene skal hentes ut fra lønnsoppgjørene og at det går utover andre viktige arbeidsgrupper, sier hun. – Det er urimelig at vi skal ende opp med slunken lommebok fordi man har denne utfordringen i Forsvaret.

– Er det frontfagsmodellens sammensetning som egentlig er problemet her?

– Vi mener at frontfagsmodellen er et verdifullt verktøy for samfunnet og en bærebjelke for å bevare konkurransekraften i industrien og sikre fordeling av lønnsmidler på tvers av yrkesgrupper, men man kan stille spørsmål om praktiseringen av den. Dette er et eksempel hvor den ikke fungerer optimalt, en systemfeil, sier Lind.

BFO ikke enig

Fungerende leder i Befalets fellesorganisasjon, Rune Rudberg, deler ikke Linds oppfatning.

– Tilleggene for de som jobber i Forsvaret er en kompensasjon for antall dager, uker og måneder den ansatte er på døgnkontinuerlig jobb, den ordinære lønnen følger den samme utviklingen som for øvrige statsansatte, sier han. – Dessuten er tilleggene lave sammenlignet med antallet timer den ansatte er tilgjengelig for arbeidsgiver.

Han er også litt uenig i hvordan TBU gjør regnestykkene sine.

– Tilleggene er ikke lønnsøkning for de ansatte. Det er en aktivitetsbasert kompensasjon som gjør at inntekten i perioder med stor belastning blir høy. Den ansatte går tilbake til sin ordinære lønn når øvelsen eller seilingen er over, sier han.

Rudberg mener en oppbemanning i Forsvaret er nødvendig for å ivareta oppgavene som Forsvaret har i dag.

– I praksis jobber hver person 1,4 til 1,5 årsverk. Det er ikke et sunnhetstegn, sier han.

– Bør man trekke Forsvaret ut fra frontfaget?

– Jeg tror ikke det er hensiktsmessig. Frontfagmodellen er en velprøvd og fungerende modell. Vi må heller kanskje se på hvordan TBU får sitt grunnlag innrapportert før de gjør sine beregninger, sier han.

TBU-leder Geir Axelsen skriver i en e-post til Dagens Perspektiv at det er partene i staten som leverer tallene for dette området til TBU. Han henviser til KMD.

Ragnar Ihle Bøhn, medlem i TBU på vegne av kommunal- og moderniseringsdepartementet skriver følgende i en e-post:

«I det statlige tariffområdet beregnes årslønn og årslønnsvekst ut fra summen av fastlønn, faste tillegg og variable tillegg. Det er mange virksomheter i det statlige tariffområdet som utbetaler tillegg. Størrelsen på tilleggene varierer mellom de enkelte virksomheter og vil variere over år. I de årlige sentrale tariffoppgjørene forhandles det statlige tariffområdet som helhet, og ikke som enkelte virksomheter eller sektorer».