Camilla Stoltenberg: − Alle våre kjerneoppgaver vil bli berørt, inkludert beredskap

­Camilla Stoltenberg utdyper i dette intervjuet med Dagens Perspektiv den dramatiske situasjonen Folkeinstituttet står i etter pandemien.

− Det snakkes om en mulig nedbemanning med 245 ansatte og at rundt 70 av disse sannsynligvis ikke kan oppnås gjennom «naturlig avgang». Hvordan kom dere i en slik situasjon?

− Vi vet ennå ikke hvilke bevilgninger vi kommer til å få i 2023, men vi har fått signaler om et sterkt redusert budsjett også i 2023. Derfor har vi laget tre forskjellige budsjett-scenarioer med ulikt nivå på bevilgningene, sier Stoltenberg.

Flere tiltak nødvendig

Hun understreker at disse scenarioene er mulige, tenkte fremtidsbilder, og de tallene Dagens Perspektiv viser til, er fra ett av disse scenarioene.

− Vi vet ikke hvor stor reduksjon vi får i budsjettet for 2023, men for å håndtere det vi har grunn til å forvente, må vi ta i bruk mange tiltak, inkludert en betydelig nedbemanning.

− Vil det da bli tilbudt en for sluttpakke til disse, eller risikerer man å måtte si opp folk?

− Partene i FHI skal drøfte hvilke virkemidler vi kan ta i bruk. Det finnes ulike virkemidler for å redusere lønnskostnader. Naturlig avgang uten å erstatte de som går av, samt utløp av midlertidige stillinger er eksempler på dette. For å ta ned kostnader i det omfanget instituttet mest sannsynlig må gjøre i perioden 2022-2024 er det stor sannsynlighet for at flere virkemidler må iverksettes samtidig, forklarer FHI-direktøren, og utdyper:

− Aktuelle virkemidler kan være: intern mobilitet og fleksibilitet, streng rekrutteringskontroll, rekrutteringsstopp, avgangsstimulerende tiltak, som for eksempel sluttavtaler, og i verste fall oppsigelser.

Kan svekke beredskapen

− Kan du beskrive «hvor dramatisk» denne situasjonen er for FHI? Kan dette svekke beredskapen?

− Omstilling og nedbemanning i det omfanget vi forventer er en betydelig utfordring for oss. Vi anser det som sannsynlig at alle våre kjerneoppgaver vil bli berørt, inkludert beredskap, men vi vil gjøre det vi kan for å opprettholde forsvarlig beredskap, sier Camilla Stoltenberg.

Pandemien og risikoen den representerer krever at overvåkningen og beredskapen mot smittsomme sykdommer styrkes. FHI har gitt råd om at dette er nødvendig, og det er fulgt opp i regjeringens strategi for videre håndtering av koronapandemien. Strategien gjelder til 1. juni 2023, men en del av de nye oppgavene må videreføres også etter dette.

I tildelingsbrevet til FHI for 2022 skriver Helse- og omsorgsdepartementet at overvåkning av covid-19 og beredskap skal prioriteres blant de oppgavene Folkehelseinstituttet har ansvaret for, og at det vil kunne bety at enkelte andre oppgaver må skyves på eller prioriteres vekk.

− Omfanget av de nye oppgavene er imidlertid så stort at hvis det i hovedsak skal finansieres innenfor FHIs rammer fra 2019 vil det innebære en omstilling i hele virksomheten. FHI har omdisponert personell og andre ressurser, og satt oppgaver på vent under hele pandemien. Dette gjelder oppgaver som er lovpålagte og kontraktsfestete, og det betyr at vi har et etterslep som nå må tas igjen. Det gjør det vanskeligere å omdisponere ytterligere på kort sikt, forteller Camilla Stoltenberg.

− Når vi skal tilpasse aktivitetsnivået til en redusert budsjettramme må oppgaver nedskaleres eller avvikles, og vi må gjøre omprioriteringer på tvers av instituttet. Nøyaktig hvilke oppgaver som blir berørt har vi ikke besluttet, men arbeidet med dette er i gang, legger hun til.

Var ikke forberedt omfanget av nye oppgaver

− Det virker som om ledelsen ved FHI ikke var forberedt på så pass store kostnadskutt, med mindre ekstrabevilgninger etter pandemien, som kom i statsbudsjettet og revidert. Hvorfor var man ikke det?

− Vi var selvsagt forberedt på nedtrapping av de ekstra midlene vi fikk for å håndtere pandemien. Mange medarbeidere som har jobbet hos oss gjennom pandemien, har vært ansatt i midlertidige engasjementer. Vi har hele tiden vært forberedt på at ekstra bevilgninger skal reduseres når pandemioppgavene bortfaller, sier FHI-direktøren.

− Men vi var ikke forberedt på at vi skulle få så store og varige nye oppgaver knyttet til beredskap, overvåking og håndtering av koronapandemien uten bevilgninger.Vi har stor forståelse for at den økonomiske situasjonen til Norge er endret etter Russlands invasjon av Ukraina. Samtidig har vi ansvar for å utføre vårt samfunnsoppdrag på en forsvarlig måte, og beskrive konsekvensene og risikoen i den situasjonen FHI er i, sier Camilla Stoltenberg, og legger til:

− Dette er alvorlig for FHI og de vi leverer kunnskap og tjenester til.