Dropper ut av skolen uten å ville det: − Lærlingordningen fungerer ikke

­Jakten på arbeidskraften. Det er kun 1,6 prosent arbeidsledighet i Norge i dag. Arbeidsinnvandringen har stagnert. Polakkene og svenskene har reist hjem.

Likevel står en stor mengde mennesker, 700.000 i alt, utenfor arbeidslivet.

− Dette er den skjulte arbeidsledigheten. Og selv om noen få av disse sannsynligvis vil kunne få en jobb dersom arbeidsmarkedet fortsatt holder seg stramt, så vil de fleste av dem fortsatt bli stående utenfor, sier professor i økonomi ved Norges Handelshøyskole, Kjell G. Salvanes.

− Mangel på kompetanse er den viktigste årsaken, mener professoren, som i flere år har forsket på arbeidsdeltakelse og utdanning. Hans hovedargument er at man må sørge for at de som står utenfor arbeidslivet opparbeider seg den kompetansen som trengs for å kunne få en jobb.

− Det er svært mange av disse som ikke har gjort seg de ferdig med videregående skole, særlig for yrkesutdanningen. Og for mange av dem, er ikke det deres egen feil, sier Salvanes til Dagens Perspektiv.

Utdanningsløpet stoppes av systemet

NHH-professoren påpeker at det meste fungerer greit i norsk arbeidsliv, men det er særlig én ting han mener ikke fungerer etter hensikten: Lærlingordningen.

− Politikere og andre etterlyser mer satsing på yrkesfag i videregående skole. Men faktum er at mer enn 50 prosent av skolelevene velger yrkesfaglig opplæring på videregående. Problemet er at mellom 30 og 40 prosent av dem ikke fullfører. Og det er veldig ofte ikke deres egen skyld. De får ikke læreplass, og dermed får de ikke fullført sin utdanning.

− Lærlingordningen i Norge fungerer ikke, konstaterer Kjell G. Salvanes.

Usunt mellomledd

− Hvorfor ikke? Vil ikke bedriftene «ha» dem?

− Jeg mener ordningen med de såkalte opplæringskontorene, som fungerer som mellomledd og formidler mellom skole og bedrift, må skrotes eller reformeres kraftig. Disse selskapene består av en usunn blanding av private og interkommunale selskaper, som stikker av med rundt halvparten av de pengene bedriftene får for å motta og lære opp lærlinger, sier Salvanes, som i 2018 var et av medlemmene i det såkalte «Livsoppholdutvalget», som så på hvordan ulike utdanningsløp i Norge var finansiert.

Akkurat dette med finansiering av lærlingordningen, var noe utvalget foreslo å endre. Årsaken er at rundt halvparten av de pengene en bedrift får fra staten for å ta inn og lære opp en lærling, går til dette «mellomleddet» som de nesten 300 opplæringskontorene rundt om i landet utgjør. Det er disse som skal formidle kontakt mellom skole/fylket og den enkelte bedrift. Dette systemet er langt fra optimalt, mente utvalget da de leverte sin rapport i 2019:

«Utvalget anbefaler at myndighetene, i samarbeid med opplæringskontorene og partene i arbeidslivet, vurderer en alternativ struktur for dekning av kostnader ved formidling av lærekontrakter og oppfølging av lærlingene under opplæringen. Finansieringen bør være slik at en økning i lærlingtilskuddet med det formål å stimulere flere virksomheter til å opprette opplæringsplasser for både ungdom og voksne, i sin helhet kommer virksomhetene til gode. Utvalget mener det er grunn til å vurdere hvordan finansieringsstrukturen kan sikre effektive opplæringskontorer uten overetablering og dårlig utnyttelse av stordriftsfordeler, samtidig som tilbudet av lærlingplasser stimuleres og kvaliteten på veiledning og formidling opprettholdes».

Det er nøkternt skrevet, men leser du dette avsnittet to ganger, er kritikken mot dagens ordning ganske så krass. I dag bruker Salvanes enda renere ord for pengene:

− Opplæringskontorene gjør rett og slett en dårlig jobb, ser det ut til, sier han.

− Det er den store flaskehalsen. Denne formidlingsordningen der aktørene «tar» halvparten av de subsidiene som er tiltenkt lærebedriften, gjør at mange bedrifter vegrer seg for å motta lærlinger.

− Tidligere kunne elevene få lærepraksis via skolene, som tok på seg egne oppdrag i lokalsamfunnet. Dette er det mer eller mindre blitt helt slutt på, blant annet fordi NHO mener det kan føre til mindre oppdrag for de lokale bedriftene.

− Systemet fungerer ikke. Mangel på lærlingplasser er den viktigste årsaken til at vi har så mange «drop outs» fra videregående skole, konstaterer professor Kjell G. Salvanes.

− Dette er den store bøygen i Utdannings-Norge.

Behov for fleksible ordninger

Konsekvensen er ifølge professoren at de unge «ikke er interessante nok for bedriftene». De mangler den kompetansen som trengs.

Salvanes påpeker at en tredel av de som dropper ut av videregående tar opp igjen utdanningen i voksen alder, og får sitt fag- eller svennebrev innen de fyller 35 år. Han mener det bør settes inn tiltak som gjør at denne gjenopptakelsen kan skje raskere.

− Det tar litt for lang tid. Vi trenger finansieringsordninger og studieopplegg som gjør at voksne kan ta utdanning i den livssituasjonen de da befinner seg i. Mange har en jobb og mange er i en etableringsfase med små barn. Det krever fleksibilitet av «systemet», sier Salvanes.

− At regjeringen har fått på plass ordning der man kan studere og ta utdanning mens man får arbeidsledighetstrygd er et steg i riktig retning, sier han.

− Men det trengs et mer fleksibelt undervisningsopplegg i tillegg.

− Man må sørge for å gi de unge nok kunnskaper, slik at de blir mer interessante for bedriftene. – For å bli en god snekker, må du være god med hammeren.

Skal se nærmere på opplæringskontorenes rolle

Foto

Halvard Hølleland (Ap) er statssekretær i Kunnskapsdepartementet. (Foto: Ilja C. Hendel/KD)

Kan være aktuelt å vurdere hvordan lærlingtilskuddet fordeles mellom lærebedriften og opplæringskontorene.

− Opplæringskontorene er avgjørende for å rekruttere lærlinger, skape nye læreplasser og for å sikre at alt det praktiske rundt læretiden er i orden, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet Halvard Hølleland (Ap) til Dagens Perspektiv.

Men regjeringen har likevel ikke «totalfredet» opplæringskontorene, og vil vurdere hvordan de fungerer.

− Regjeringen vurderer nå opplæringskontorenes rolle og hvordan de bør reguleres i den nye opplæringsloven som fremmes og behandles i Stortinget neste år, sier Hølleland, som også ser poenget til professor Kjell G. Salvanes om at opplæringskontorene kan få for mye av de statlige midlene som går til lærlingordningen:

− For regjeringen er det sentralt at opplæringskontorenes anerkjennes, men det er absolutt potensial for å utvikle opplæringskontorene rolle. Det kan også være aktuelt å vurdere andre elementer i loven, som blant annet hvordan lærlingtilskuddet fordeles mellom lærebedriften og opplæringskontoret. I dag er det stor variasjon i hvor stor del av lærlingtilskuddet som opplæringskontoret beholder, og hvor mye som går til bedriften, sier Halvard Hølleland.

6600 fikk ikke lærlingplass

Høsten 2021 søkte 30.300 skoleelever om læreplass. 6600 av dem fikk ikke læreplass.

Det som kjennetegner de som ikke får læreplass er at det er en klart større andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre sammenlignet med den øvrige befolkningen. Andelen er også større blant elever med foreldre med grunnskole som høyeste utdanningsnivå sammenlignet med elever med foreldre med videregående eller høyere utdanning, og øker jo lavere grunnskolepoeng/videregåendepoeng i Vg2 eleven har. Andelen som ikke får læreplass varierer dessuten fra 18 prosent i Rogaland til 35 prosent i Østfold og fra 22 prosent i bygg- og anleggsteknikk til 33 prosent i service og samferdsel.

I 2021 var det i alt registrert 46.700 lærlinger med kontrakter i Norge, hvorav om lag 6000 var med personer over 25 år. Antallet nye lærlinger varierer sterkt mellom fagene og utdanningsretningene. Flest er det innen bygg og anlegg, der nesten 11.000 har lærekontrakt. Lærlingene mottar lønn som ansatte i læretiden. Lønnsspørsmålet er et forhold mellom lærling og virksomhet, men er oftest regulert gjennom tariffavtale. Lønnen varierer mye mellom fag og bedrifter, men vanligvis starter lærlingen med 30 prosent av fagarbeiderlønn det første halvåret, stigende til 40, 50 og 80 prosent de neste tre halvårene.