Fortsatt mye som skjer på norsk sokkel

­Det er i år 50 år siden Stortinget vedtok å opprette Oljedirektoratet (OD) og Statoil, nå Equinor. Og fortsatt er det mye som skjer i norsk oljebransje. I første halvår 2022 har det vørt høy aktivitet på norsk sokkel.

Her er dagens situasjon i korte trekk slik Oljedirektoratet fremstiller den i sin oppsummering:

• Det er høy produksjon. Europa vil ha norsk gass.
• Mange felt bygges ut.
• Selskapene leter – og finner.
• Stor interesse for å lagre CO₂ i undergrunnen.
• Kartleggingen av havbunnsmineraler fortsetter.

Stor etterspørsel etter gass

I første halvår var det stor etterspørsel etter norsk gass. Det som følge av EUs mål om å redusere importen av russisk gass etter invasjonen av Ukraina.

Produksjonen og leveransene av norsk gass er på et svært høyt nivå, og gassprisene har økt betraktelig. 60,83 milliarder standard kubikkmeter gass ble produsert i første halvår.

På enkelte felt er det gjennomført tiltak som kan gi økte leveranser av gass på kort sikt. Selskapene har i noen tilfeller fått tillatelse til å selge gass som etter planen skulle blitt injisert i feltene. I tillegg blir en noe større andel av væskeproduksjonen solgt som rørgass, skriver Oljedirektoratet.

I årets seks første måneder ble det produsert 47,2 millioner standard kubikkmeter olje fra norsk sokkel. Det betyr i underkant av 300 millioner fat.

Flere utbyggingsplaner

I første halvår mottok myndighetene utbyggingsplaner (PUD) for prosjektene Halten Øst i Norskehavet og Eldfisk i Nordsjøen.

Eldfisk-prosjektet er en videreutvikling av ressursene i et felt i drift. I Halten Øst-området har det pågått et stort arbeid med å samordne eierinteresser, noe som har gitt grunnlag for å bygge ut flere mindre funn på en lønnsom måte, understreker OD.

– Dette er eksempler til etterfølgelse for andre utvinningstillatelser og områder på sokkelen, mener Kalmar Ildstad, direktør for Lisensforvaltning i Oljedirektoratet.

Det pågår dessuten et omfattende arbeid i oljenæringen med planer for nye utbygginger. OD forventer å motta flere utbyggingsplaner i løpet av året.

To planer ble godkjent i løpet av første halvår. Det gjelder en utbygging i Alvheim-området i Nordsjøen og første fase av Kristin Sør i Norskehavet.

Forlenget levetid for Ekofisk

Ekofisk i Nordsjøen, det første oljefeltet som kom i produksjon på norsk sokkel i 1971, har fått forlenget utvinningstillatelse fra 2028 til 2048.

Ett av tiltakene som gjør dette mulig, er at rettighetshaverne har tatt i bruk avanserte vannbaserte metoder for injeksjon, fremhever Oljedirektoratet. De skal også se på muligheten for å gjenåpne nedstengte felt i området og vurdere å lete mer rundt Ekofisk.

– I 2048 har Ekofisk produsert olje i 77 år. Feltet har skapt enorme verdier til fellesskapet i flere generasjoner. Det vil det fortsette med i flere tiår framover, sier konstituert oljedirektør, Torgeir Stordal.

Karbonlagring

I år er det så langt tildelt to letelisenser for lagring av CO₂ – én i Nordsjøen og én i Barentshavet.

Myndighetene har dessuten mottatt søknader fra tre selskaper om å få tildelt areal for å lagre CO₂ under Nordsjøen.

– Vi opplever en økende interesse for areal for lagring av CO₂. Det tyder på at flere aktører ser muligheter for framtidige verdikjeder innenfor fangst, transport og lagring av CO₂, sier Stordal.

Stor leteaktivitet

17 letebrønner ble avsluttet første halvår i år. 14 av disse var undersøkelsesbrønner. I seks av brønnene ble det gjort funn.

To av dem ligger i nærheten av Johan Castberg i Barentshavet. Summen av disse og andre funn i området utgjør et nesten like stort volum som halve Johan Castberg, som var anslått til 560 millioner fat da utbyggingsplanen ble levert inn.

– Dette er viktige tilleggsressurser som vil bidra til å øke verdiskapingen og forlenge levetiden på Johan Castberg, understreker Torgeir Stordal.

Myndighetene forventer mellom 35 og 40 letebrønner totalt i år. Det er på nivå med fjoråret.

Utvinningstillatelser

I januar fikk 28 selskaper tilbud om andeler i 53 utvinningstillatelser på norsk sokkel gjennom såkalt Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2021. 28 er i Nordsjøen, 20 i Norskehavet og 5 i Barentshavet. 17 av dem er tilleggsareal til eksisterende utvinningstillatelser.

I juni lyste Olje- og energidepartementet (OED) ut TFO 2022. Den omfatter blokker i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet.

Bruk av ny teknologi

Oljedirektoratet skriver videre at det er opptatt av at selskapene i større grad tar i bruk ny teknologi for å sikre best mulig ressursforvaltning. Og da særlig teknologi som kan bidra til å finne mer, utvinne mer og redusere utslipp.

I juni arrangerte OD en teknologidag for næringen. Hensikten var å bidra til at selskapene deler erfaringer.

Havbunnsmineraler

Oljedirektoratet har over lengre tid kartlagt potensialet for mineraler på sokkelen. Data fra undersøkelsene ble frigitt på et seminar i juni. Det er stor interesse for dataene både fra industrien og akademia, poengterer OD.

Datainnsamlingen skal fortsette. I sommer deltar direktoratet på to tokt, sammen med Universitetet i Bergen og Marum, et forskningssenter som er tilknyttet universitetet i tyske Bremen.

Parallelt bistår direktoratet Olje- og energidepartementet i arbeidet med en konsekvensutredning som omfatter studier innen miljø, økonomi og samfunnsmessige virkninger.

• Les også: Slik jobber Norge i dag, og slik jobbet vi da vi fant oljen