Slik jobber Norge i dag, og slik jobbet vi da vi fant oljen

Statistisk sentralbyrå (SSB) har åpnet sin «skattkiste» av verdifulle tall og sett nærmere på hvordan arbeidslivet i kongeriket har forandret seg gjennom tidene. Som utvalgte tall viser, har næringsstrukturen i Norge opplevd store endringer de fem siste tiårene.

Før i tiden jobbet vi først og fremst i primær- og sekundærnæringene, altså jordbruk og industri. Men det er det slutt på. Nå jobber langt de fleste i tertiærnæringene, altså de som leverer tjenester. Jordbruk og industri har måttet vike for tjenesteproduksjon.

Vi arbeider stadig oftere i butikker, på kontor og i institusjoner, og sjeldnere på åkeren og i fabrikkhallen.

«Flukten» fra åkrene

For å illustrere det kraftige fallet i sysselsettingen, her noen tall. I 1950 jobbet 432.000 mennesker i primærnæringene, altså jord- og skogbruk og fiske. 70 år senere er det bare 65.000 sysselsatte igjen. Primærnæringene har i mange år nå utgjort bare drøyt 2 prosent av de sysselsatte, mot 13 i 1970.

Sekundærnæringenes andel av den totale sysselsettingen har gått ned fra 31 prosent og ligger nå på 20. Denne nedgangen har i all hovedsak skjedd i industrien, poengterer SSB. Med sekundærnæringer menes industri og bergverksdrift, oljeutvinning, bygg og anlegg samt kraft- og vannforsyning.

Et tjenestefolk?

Tjenesteytende næringer, derimot, har hatt en nærmest eksplosiv utvikling i samme tidsrom. I 1950 fant rundt 613.000 mennesker sitt levebrød i denne sektoren. 70 år senere er det blitt 2.178.000, altså mer enn tre ganger så mye. Tjenesteytende næringer utgjør hele 78 prosent av sysselsettingen i dag, mot «bare» 56 i 1970.

«Tertiærnæringens dominerende stilling har fristet til mange generaliserende karakteristikker av dagens samfunn – som det postindustrielle samfunn, informasjonssamfunnet og servicesamfunnet», bemerker SSB. Noen andre igjen påstår at vi lever av å «klippe hår på hverandre».

Åtte av ti gårdsbruk forsvant

Men tilbake til jordbruket. Fra 1949 til 2020 ble antallet gårdsbruk redusert med mer enn fire femtedeler, fra 213.400 til 38.600. Det vil si at sju bruk er lagt ned hver dag i perioden i gjennomsnitt. Stadig mer av jordbruksarealet blir leid ut. Andelen leiejord har økt fra 12 prosent på slutten av 1950-tallet til 46 prosent i 2019.

Sysselsettingen i jordbruket er også kraftig redusert. I 1950 var over 20 prosent sysselsatt i jordbruk. I 2020 var altså andelen under 2 prosent, ifølge statistikerne.

Det totale jordbruksarealet som er i «drift» i dag, er derimot bare blitt redusert med knapt 6 prosent fra 1949 til 2020, men det har likevel skjedd store endringer i jordbrukslandskapet.

I sentrale strøk er nemlig betydelige arealer blitt omdisponert til samferdselsformål, boliger og annen bebyggelse. Og over hele landet, og særlig i utkantstrøk, har tungdreven jord gått ut av bruk, og arealet gror igjen, påpeker forskerne.

Jordbrukets andel av landets bruttonasjonalprodukt (BNP) er i dag bare 0,5 prosent. Knapt 30 prosent av gårdbrukernes inntekter er næringsinntekt fra jordbruk. Resten er lønnsinntekt, inntekter fra binæringer og pensjon, kapitalinntekter og lignende, påpeker tallknuserne.

Nedgang i industrien

Totalt sett har sekundærnæringene stått for økende sysselsetting siden årtusenskiftet – til 558.000 sysselsatte i 2020. Relativt sett har andelen imidlertid falt. Fram til rundt 1970 jobbet nesten en tredjedel av den arbeidsføre befolkningen der, altså hver tredje. I dag er det bare hver femte arbeidstaker, viser SSBs tall.

Nedgangen skyldes først og fremst industrien. Siden toppåret 1974 er antallet arbeidsplasser i industrien redusert fra 371.000 til 217.000. Antall sysselsatte utgjør i dag knapt 8 prosent av alle sysselsatte. I 2016 passerte bygg- og anleggssektoren den tradisjonelle industrien i antall sysselsatte. I 2020 jobbet 247.000 «på bygg», 30.000 mer enn i industrien.

Flyttet til utlandet

Det er flere årsaker til den industrielle nedgangen. Mesteparten av det generelle fallet i sysselsettingen skyldes direkte nedlegging av produksjonsaktivitet i Norge. Deler av aktiviteten er blitt flyttet til utlandet, men nedgangen skyldes også «outsourcing» av hjelpeaktiviteter og at foretak har vridd produksjonen fra varer til mer tjenestebaserte produkter.

Sekundærnæringenes andel av bruttonasjonalprodukt lå på 29 prosent i 2020. Det er utvinning av olje og gass som bidrar langt mer verdimessig enn sysselsettingsmessig, fordi verdiskapingen per ansatt er svært høy, påpeker Statistisk sentralbyrå.

Ekofisk og oljeeventyret

Siden det første drivverdige funnet på Ekofiskfeltet i Nordsjøen i 1969 har olje betydd svært mye for Norge og samfunnsbyggingen. I 2020 arbeidet 25.000 personer direkte med utvinning av olje og gass, mens nesten 33.000 jobbet med tilknyttede tjenester, i den såkalte leverandørindustrien.

Betydningen av petroleumsvirksomheten er imidlertid langt større enn sysselsettingen skulle tilsi. Mens sysselsettingen utgjør kun 2 prosent av totalt antall sysselsatte i Norge, er petroleumsvirksomheten verdimessig fremdeles den største næringen og bidro i 2020 med 12 prosent av bruttonasjonalprodukt.

Petroleumssektorens andel av de totale eksportinntektene er på 32 prosent, men har i flere omganger vært på over 50 prosent, sist i 2012, påpeker SSB. Til sammenligning utgjør tradisjonelle varer fra primær-, industri- og bergverksnæringene 37 prosent av de totale eksportinntekter. Tjenestesektoren står for tiden for 31 prosent.

«Når oljen har hatt så stor økonomisk betydning, har dette selvfølgelig sammenheng med produksjonsvolumet, men det skyldes også en tidvis høy oljepris», forklarer SSB.

Kraftig vekst i offentlig sektor

Offentlig forvaltning er del av de nevnte tertiærnæringene. Den består av kommunal, fylkeskommunal og statlig forvaltning. Primæroppgaven er, ved siden av generell administrasjon, å tilby innbyggerne likeverdige tjenester, uansett hvor i landet de bor. Helse- og omsorgstjenester og skole er de mest sentrale.

Antall ansatte i offentlig forvaltning har økt gjennom mange år. I dag arbeider 862.000 personer i denne sektoren. I 1970 var det bare 278.000. Forvaltningens andel av den totale sysselsettingen i Norge har i denne perioden økt fra 17 til drøyt 30 prosent.

Nærmere to tredjedeler av offentlig ansatte arbeider i kommuneforvaltningen.

Ikke uventet er helse- og omsorgssektoren den dominerende næringen blant tertiærnæringene i Norge i dag – med hele 575.000 sysselsatte i 2020. I 1970 var det kun 112.000 som jobbet med helse- og omsorgstjenester. En femtedel altså.

Posten og e-postens inntog

Noen tjenesteytende næringer har derimot måttet tåle nedgang i antall arbeidsplasser over lang tid. Post- og distribusjonsvirksomhet, for eksempel, har mistet halvparten av «sine» sysselsatte de siste 20 årene. Det skyldes hovedsakelig framveksten av IKT-sektoren og bruken av ny teknologi, både i næringslivet og i husholdningene.

Den generelle digitaliseringen har kommet langt i Norge. Blant dem under 55 år bruker nesten alle internett hver dag. Ikke bare til sosiale medier, men også til nettbank, kontakt med det offentlige, e-post og nettaviser.

Netthandel - en pengemaskin

Et økende antall mennesker handler også på nett. Kjøp av reiser og innkvartering er mest populært, ifølge SSB. Et blikk på omsetningstallene viser at de bare går én vei: opp, opp, opp. I 2009 lå nettbutikkenes omsetning i detaljhandel på rundt 8,2 milliarder kroner. I 2020 hadde den økt til nesten 35,6 milliarder, mer enn en firedobling.

Sysselsettingen innen informasjon og kommunikasjon har forståelig nok tatt seg opp kraftig siden 1970 hvor det jobbet rundt 40.000 i denne sektoren. 50 år senere var det 99.000 personer. I dette tidsrommet er det altså blitt godt over dobbelt så mange som arbeider med forlagsvirksomhet, radio og TV, telekommunikasjon og andre tjenester innenfor informasjonsteknologi.