Slik kan sykepleiermangelen reduseres

­Dagens Perspektiv har stilt forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund noen spørsmål om hvordan sykepleierne selv tenker rundt bemanningskrisen i helsevesenet.

− Hva skal til for å øke rekrutteringen av den sykepleierkompetansen helsevesenet trenger?

− Det enkle svaret på det er at helse- og omsorgstjenestene må være attraktive arbeidsplasser. Lønna må opp og belastningen må ned.

− Når kampen om arbeidskraften blir tøffere så må også disse tjenestene kunne tilby gode lønns- og arbeidsbetingelser, et godt arbeidsmiljø, helsefremmende arbeidsplasser og gode faglige utviklingsmuligheter. Da vil flere unge søke seg til helseutdanningene i tilstrekkelig grad fremover, og ikke minst vil det være mulig å beholde personell.

LES MER:

• Frustrerte lærere søker seg bort fra yrket

• Jakten på arbeidskraften: Arbeidskraft har blitt et knapphetsgode

• Slik vil sykepleierne bidra til å redusere sykepleiermangelen

• Ingvild Kjerkol: Flere pasienter, men færre folk

• Kompetansetørke i IKT-bransjen

• ANALYSE: God lønn har fortsatt tiltrekningskraft

− Helsepersonellkommisjonen sier jo at vi ikke vil klare å skaffe så mange sykepleiere som vi trenger fram mot 2040 – vi må «jobbe annerledes». Hvor langt følger du/dere det argumentet?

− Vi har mange forslag til tiltak på problemene vi står overfor og forventer at vi blir lyttet til om hva som er de rette tiltakene, særlig når det gjelder det å beholde personell i yrket.

− Ja, vi må jobbe annerledes, men samtidig må vi sikre at ikke belastningen på den enkelte helsearbeider øker. Sykepleierne og helsefagarbeidere må slippe å utføre oppgaver som ikke krever helsefaglig kompetanse, som for eksempel renhold og noen merkantile oppgaver som forsyning og logistikk. Teknologi og digitalisering vil også hjelpe oss, men det er viktig å huske at sykepleie ofte vil innebære direkte pasientkontakt. Mange oppgaver innenfor sykepleietjenestene vil derfor fortsatt være personellintensive. Vi har derfor stilt oss spørrende til om det å sikte mot SSBs minimumsalternativ for personellvekst er realistisk.

− Kommisjonen nevner blant annet at sykepleiere må kunne være mer «mobile» − ved for eksempel at intensivsykepleiere er «stasjonert» et sted til vanlig, men kan «rykke ut» ved behov der de trengs. Er dette «smart tenkt»?

− Det må vi mene, i og med at vi har foreslått det selv.

− Vi mener kombinerte stillinger mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten kan være aktuelt for noen, eksempelvis jordmødre, helsesykepleiere, avansert kliniske sykepleiere, intensivsykepleiere og sykepleiere med master i psykisk helse, rus og avhengighetslidelser. Det kan også være aktuelt at ansatte jobber flere steder innenfor en virksomhet. Det forutsetter ledelse, forutsigbarhet, frivillighet og at ansattes lønns- og arbeidsvilkår ivaretas på en god måte. Det er også viktig å huske på at det ikke blir dobbelt så mange sykepleiere av å dele en stilling på flere arbeidssteder. I en situasjon med mangel på sykepleiere vil det kunne gi økt sårbarhet og belastning både på den enkelte og kollegaer. Det passer heller ikke for alle, helse, livssituasjon og erfaring er faktorer som vil kunne spille inn.

− Hvilket politisk grep blir viktigst for å sikre nok sykepleiere framover?

− Det må investeres i å beholde, rekruttere og utdanne sykepleiere; med et særskilt fokus på distriktene. Det krever tiltak på flere nivå. Både regjeringen, departement og arbeidsgivere har ulike roller og ansvar her. Kommisjonen viser også tydelig betydningen av å beholde seniorene i jobb frem til ordinær pensjonsalder. Det må være et viktig satsingsområde fremover. Da vet vi at redusert belastning og tilpassede arbeidstidsordninger er viktig.