Econa-topp: Lønnstaket for statlige ledere bør fjernes

I en kronikk i Dagens Perspektiv i dag skriver Nina Riibe om den eksisterende grensen for lederlønninger på 2 millioner kroner. Og det kommer tydelig fram at hun ikke har sans for lønnstaket som Solberg-regjeringen innførte i 2015, og som fortsatt eksisterer.

Riibe er administrerende direktør i Econa, interesse- og arbeidstakerorganisasjonen for økonomer, siviløkonomer og studenter innen økonomisk-administrative fag. Den har rundt 28.000 medlemmer og er tilsluttet hovedorganisasjonen Akademikerne.

Hun mener at staten ikke bør ha absolutte grenser for hva som kan tilbys kandidater i lederposisjoner i lønn i offentlig sektor.

Går glipp av de beste hodene?

– Maksgrensen gjør staten til en mindre attraktiv arbeidsgiver. Lønnstaket gjør det vanskelig å tiltrekke seg de beste hodene. Det er en risiko staten utsetter seg for, sier direktøren til Dagens Perspektiv.

Hun har vanskelig for å forstå hva staten ønsker å oppnå med en slik øvre lønnsgrense.

– Det gir ikke mening for en arbeidsgiver, som vil være attraktiv i arbeidsmarkedet, å forsøke å diktere lønnsnivået i markedet, synes hun.

– All sunn fornuft tilsier at dette bør overlates til markedet, poengterer hun.

Derfor bør lønnsgrensen på 2 millioner kroner årlig erstattes med det hun kaller et normativt utgangspunkt, altså at staten skal være en «attraktiv, men ikke lønnsledende arbeidsgiver».

Econa har lenge vært opptatt av både fri konkurranse og gjennomsiktige prosesser i arbeidslivet. Det gjelder både søkerlister og avlønning av ansatte.

– Vår erfaring er at lukkede prosesser fører til færre søkere, noe som kan begrense utvalget av gode kandidater, presiserer hun.

Tette skott mellom offentlig og privat

Interesse- og arbeidstakerorganisasjonen ønsker dessuten større mobilitet mellom offentlig og privat sektor. Econa opplever at det nærmest er tette skott mellom sektorene, noe som er synd «fordi offentlig sektor kunne hatt godt av friskt blod og nye måter å løse oppgaver på», slik Riibe skriver i kronikken.

Hun bør vite hva hun snakker om, for Econa har fulgt med på stillingsannonser og utlysninger i offentlig sektor over lengre tid.

– I svært mange av dem kreves det erfaring fra nettopp offentlig sektor som én av kvalifikasjonene. Det fører til at det først og fremst rekrutteres «internt», altså blant dem som allerede jobber i offentlig sektor, sier hun til Dagens Perspektiv.

– Dette vanskeliggjør mobiliteten mellom de to sektorene og blir dermed ofte også et hinder for å finne fram til de best kvalifiserte toppleder-kandidatene, mener direktøren.

Nei på grunn av for lav lønn

Hun viser til en Econa-undersøkelse som ga et nokså megetsigende resultat.

– Blant våre medlemmer, som er interessert i slike stillinger, sier 39 prosent nei til topplederstillinger med lønn på to millioner kroner. To av tre av disse sier den er for lav i forhold til ansvar og innsats, sier hun til Dagens Perspektiv.

– Så du mener at frislipp av lønn er det saliggjørende for rekruttering av ledere?

– Nei, men attraktive ledere har som regel mange andre alternativer. Derfor bør et lønnstak ikke bli til hinder for rekruttering av de beste, svarer Nina Riibe.

• LES OGSÅ: Lederlønnshopp i Nammo | Styret vil ikke følge regjeringens nye strategi for lederlønn