Vil ha svenske tilstander for sykefravær

Skarning er advokat hos Advokatfirma Simonsen Vogt Wiig. Sammen med sin kollega, senioradvokat Catriona Vågen McIntyre, har Skarning skrevet en kronikk om arbeidsgivers utfordrende tilretteleggingsplikt, som ble publisert i Dagens Perspektiv torsdag denne uken.

Dyrt for arbeidsgiver

De to advokatene, som begge er eksperter på arbeids- og selskapsrett, er opptatt av at kostnadene ved det høye sykefraværet i Norge er såpass høye, at det utfordrer både statsbudsjettet og bedriftenes økonomiske bæreevne.

− Ett års sykefravær koster arbeidsgivere mellom 250.000 kr og en million kroner selv om de får «full dekning fra Nav», fordi Nav i realiteten ikke gir full dekning. Det er en myte. Nav betaler ikke feriepenger og pensjon, sier Catriona Vågen McIntyre.

− Kostnadene ved sykefraværet er sterkt undervurdert i Norge, sier Nicolay Skarning til Dagens Perspektiv.

Han legger til at langvarig sykefravær fører med seg en rekke direkte og indirekte kostnader, som til overtid for andre ansatte eller bruk av vikarer. Særlig er det mye ekstra kostnader forbundet til de «diffuse sykefraværssakene» − der hvor den ansatte kanskje er utbrent, deprimert eller har ulike former for plager som gjør at hen er ute av stand til å jobbe for fullt over lange perioder.

− Vi peker derfor på at arbeidsgiver dokumentere bedriftens direkte og indirekte kostnader i de diffuse sykefraværssakene. Diskuter gjerne saken med verneombud og tillitsvalgte. Målet er å få saken på rett spor og den sykmeldte tilbake. Er ikke det mulig å få til innen et år eller to bør oppsigelse vurderes, gjerne i samarbeid med Nav, slik at vedkommende kan gå over til annen arbeidsgiver eller arbeidsmarkedsbedrift. Det vil være best for alle parter, som oftest også den som er syk, sier Skarning.

Kraftig økning i sykefraværet

Mange bedrifter sliter med disse tingene, mener de to advokatene, og viser til en dom fra Høyesterett i 2022, der Widerøe hadde drevet med tilrettelegging av arbeidet for en psykisk sliten ansatt i 10 år, før de turte å si vedkommende opp. Den ansatte brakte saken for retten, og den gikk helt til Høyesterett, som endte med å godta oppsigelsen.

− Det skulle bare mangle. Vårt budskap er at dagens system fører til innlåsing av sykmeldte hos feil arbeidsgiver i disse diffuse sykefraværssakene. Vanligvis ville en overgang til annen arbeidsgiver eller arbeidsmarkedsbedrift vært bedre for alle, sier Catriona Vågen McIntyre.

Torsdag denne uken kom det oppdaterte tall fra Nav som viser en kraftig økning i sykefraværet. Det sesongjusterte sykefraværet i 3. kvartal var på 6,7 prosent, en økning på to prosent fra kvartalet før. Særlig er det økning i psykiske lidelser − legemeldt sykefravær for psykiske lidelser økte med 16,4 prosent, skriver Nav i en pressemelding.

Videre kunne Dagens Perspektiv melde at det er blant de fast ansatte at sykefraværet er klart høyest.

− Se på Sverige. De har et vesentlig lavere sykefravær enn Norge, og har hatt det over lang tid. Der har de en karensdag og staten dekker 80 prosent av sykelønnen, sier Vågen McIntyre.

Svenske tilstander

Dagens Perspektiv hat tatt advokaten på ordet, og «sett på Sverige». Nærmere bestemt på en rapport fra svenske Försäkringskassan (Folketrygden), som har sammenlignet sykelønnsordninger og sykefravær i flere ulike europeiske land, deriblant Norge.

Sammenlignet med andre europeiske land har Sverige både høy sysselsetting og relativt sett sterke velferdsordninger, samtidig som landet i årevis har hatt et lavt og stabilt sykefravær.

Disse tre politiske målene kan delvis være i konflikt med hverandre, men i Sverige ser det ut til at det er mulig å kombinere mål om høy sysselsetting, sterke velferdsordninger og lavt sykefravær, heter det i rapporten.

De nordiske landene har relativt like velferdsordninger, men det finns også viktige forskjeller. Noe forenklet kan man si at i Finland og Danmark er det vanlig at langtidssykmeldte mister jobben. Der har man lagt vekt på å trygge sykmeldte på kort sikt gjennom arbeidsledighetstrygd, samtidig som de søker ny jobb. I Sverige og Norge legger man større vekt på å få individer tilbake i samme jobb og hos samme arbeidsgiver, selv om Sverige de siste årene har gått noe lenger i retning av Danmark og Finland. Det kan være en viktig delforklaring til at sykefraværet historisk sett har vært noe høyere i Norge og Sverige enn i Danmark og Finland, skriver Försikringskassan i sin rapport.

Vanskelig å sammenligne direkte

Å forklare variasjonene i sykefravær mellom land er svært utfordrende, da mange ulike forhold og ordninger som ofte ikke kan sammenlignes direkte må hensyntas. Derfor er vanskelig å sammenligne ulike lands prosentvise sykefravær. Men den svenske Försikringskassan (Folketrygden) har laget en figur som viser offentlige kostnader som prosentandel av BNP for sykefravær, førtidspensjoner (uføretrygd) og arbeidsløshet. I land med mer generøse sykelønnsordninger, som Norge, Sverige og Nederland er gjerne utgiftene for sykdom og uførhet høyere enn for arbeidsløshet. I land med mindre generøse vilkår, som Frankrike, Danmark og Finland, er kostnadene for arbeidsløshet oftest høyere enn kostnadene ved sykdom (se figur).

Selv om svenskene har mer generøse ordninger for sykelønn enn både Danmark og Finland, har de altså ganske mye lavere sykefravær enn i Norge.

Det er på tide å se nærmere på hvordan svenskene greier å holde sykefraværet på et såpass lavt nivå, mener Nicolay Skarning.

− Vår politikerne må spørre seg om vi på dette område bør innføre svenske tilstander, sier han.