Ragnhild Lied: – Befolkningen vil også i fremtiden forvente å få levert tjenester av topp kvalitet

Norsk arbeidsliv har gått i stor grad fra å være basert på primær- og sekundærnæringene, til å bli dominert av service- og tjenestenæringene.

– Selv om vi jobber smartere, fordeler oppgaver bedre mellom ulike yrkesgrupper, vil det likevel være behov for mer arbeidskraft innen helse, utdanning og oppvekst og i annen privat tjenesteyting framover. Samtidig vil det være andre næringer som for eksempel petroleumsnæringen som sannsynligvis vil bli kraftig redusert, sier Lied, som her svarer på Dagens Perspektivs utfordring til partene i arbeidslivet om hvordan vi skal rigge oss for fremtidens arbeidsliv.

Vi må investere i kompetanse

Lied mener arbeidslivet må bygges på faste og hele jobber. Løse tilknytningsformer, som midlertidig ansettelser, kan bidra til at det oppstår en sterkere todeling av arbeidsmarkedet, sier hun.

– Dessuten kan det svekke sentrale elementer i den norske modellen og føre til mindre medvirkning og samarbeid i arbeidslivet, lavere organisasjonsgrad, lavlønnspress, og på lengre sikt lavere omstillingsevne.

Videre tror Lied og Unio at verdien av kunnskap i norsk økonomi i framtiden vil være minst like stor som verdien av andre varer og tjenester. For å opprettholde økonomisk vekst bør Norges økonomi vris mer i retning av en kunnskapsøkonomi.

– Innføringen av ny teknologi og fremskritt når det gjelder kunstig intelligens er forventet å fortsette med et høyt, om ikke økende tempo. Kunstig intelligens (KI) medfører at lærende maskiner gradvis kan utføre mer komplekse oppgaver. Den teknologiske utviklingen vil føre både til tap av og opprettelse av jobber. Det gir muligheter og som kan bidra til en forskyvning av arbeidskraft til sektorer hvor behovet er stort.

Den teknologiske utviklingen vil ifølge Lied også føre til at arbeidstakere kontinuerlig må tilegne seg ny kompetanse.

– De arbeidsgivere som er villig til å investere i ansattes kompetanseutvikling vil ha et fortrinn i kampen om arbeidskraften.

Arbeidskraftreserven

En nøkkelutfordring framover blir å få flere inn i arbeidslivet og få flere til å stå lengre i arbeid.

– Myndighetene har i for mange år satset for mye på reparasjon og for lite på forebygging i arbeidslivet, sier Ragnhild Lied.

Hun viser til at arbeidstakere i relasjonelle yrker faller alt for tidlig ut av arbeidslivet. For eksempel blir et gjennomsnitt av barnehagelærere og sykepleiere pensjonister i 50-årene.

– Relasjonelle yrker innen helse, barnehage og skole er svært tøffe yrker hvor sjansen for å bli utbrent tidlig er stor. Her er det store gevinster ved å jobbe forebyggende gjennom bedre planlegging, organisering, og gjennomføring av arbeidet på den enkelte arbeidsplass. Gevinsten for den enkelte, arbeidsgiver og samfunnet er enorm om vi lykkes med å få arbeidstakerne innen helse, skole og barnehage til å stå lengre i arbeidslivet. Bare et år lengre i arbeidslivet vil løse mye av utfordringen, framhever Unio-lederen.

Ragnhild Lied mener det er behov for en storrengjøring av det psykososiale arbeidsmiljøfeltet. Målet bør være at flere virksomheter skal jobbe systematisk med de psykososiale risikofaktorene som kan gi bedre arbeidshelse, lavere sykefravær og frafall og en økonomisk gevinst for samfunnet.

– Vi mener at kan være verdt å teste ut endringer i belastende arbeidstidsordninger for at flere skal stå lengre i arbeid. I svært belastende yrker kan kortere arbeidstid være et alternativ, sier hun.

De unge utenfor

Det er et faktum at unge personer som ikke kommer inn og får fotfeste i arbeidsmarkedet, risikerer å bli stående varig utenfor.

– Mange år uten inntektsgivende arbeid innebærer et stort tap, både for den enkelte og samfunnet. Det er altfor mange som passivt blir stående på arbeidsavklaringspenger (AAP) og deretter kommer over på uføretrygd, sier Lied.

Hun mener det er et tankekors at 70 prosent av ungdom mellom 20 og 29 år som mottar AAP har en psykisk lidelse. Mange unge har lav tilknytning til arbeidslivet, og står derfor i en ekstra sårbar situasjon når arbeidsmarkedet er krevende.

– Unio mener det er fullt mulig å få flere ungdommer inn i arbeidslivet. Men, det krever skreddersøm med «en til en» oppfølging. Unge personer uten arbeid bør få hjelp tilpasset sine individuelle behov, uavhengig av hvilken offentlig inntektssikring de eventuelt mottar.

Lied og Unio har imidlertid ikke tro på at en type borgerlønn til alle er veien å gå.

– Vi har mer tro på inntekstssikringsordninger som stimulerer til å komme tilbake i arbeid, enn å innføre en borgerlønn, som vi tenker bidrar til passivitet.

Ukraina

En annen gruppe som fort kan bidra til at utenforskapet blir enda større i norsk arbeidsliv er ankomsten av et stort antall flyktninger fra Ukraina de siste årene. Slik krigen har utviklet seg i Ukraina vil flyktningene sannsynligvis være bosatt i Norge i mange år framover. Dette kan bli en ressurs for norsk arbeidsliv, mener Ragnhild Lied.

– Regjeringen har en målsetting om at flyktningene skal komme raskt i arbeid, men det finnes lite spor av en målrettet langsiktig satsning på hvordan ukrainerne kan bidra til å løse arbeidskraftsbehovet i sektorer hvor det er et skrikende behov for folk, sier hun.

– Unio mener at myndighetene må ha en mer målrettet satsning for å få ukrainske flyktninger inn i yrker hvor behovet for arbeidskraft er stort. Et konkret forslag fra oss er å etablere et tverrfaglig prosjekt mellom arbeid-, helse- og utdanningsmyndighetene hvor målet er å få ukrainske flyktninger til å satse på yrker innen helse og omsorgssektoren, sier Unio-leder Ragnhild Lied.