– Åpner for plattformaksjonisme

«Tilbakelent». «Naivt». Det har haglet med kritikk etter at det regjeringsutnevnte Delingsøkonomiutvalget la frem sin utredning tidlig i februar. Det er særlig utfordringene knyttet til arbeidsforholdet mellom tjenestetilbyder og aktørene i den såkalte delingsøkonomien, utvalget får kritikk for å ta for lett på.

En kjent aktør i delingsøkonomien er Uber – privatsjåførtjenesten som knytter sjåfører til kunder. Uber tar ikke arbeidsgiveransvar, men regner seg som en teknologibedrift, en tilbyder av en plattform som knytter tjenesteyter til tjenestemottaker. Uber tar riktignok en prosentandel av sjåførens inntekt som betaling for tjenesten og sjåførene må signere kontrakter med det amerikanske gigantselskapet.

Aktører som Uber er etter alt og dømme på full fart inn i norsk arbeidsliv. For øyeblikket utgjør ikke deling- eller formidlingsøkonomien mer enn 0,16 promille av det totale norske bruttonasjonalproduktet (bnp). Men estimater fra analyseselskapet Vista viser at delingsøkonomien kan få en omsetning i Norge på 42 milliarder kroner i 2025, fra 500 millioner kroner i 2015.