– Det er et veldig bra tall og et veldig høyt gjennomsnitt. Utfordringen er at folk går av med pensjon mye tidligere enn de ønsker. Mye ville faktisk vært oppnådd om vi hadde jobbet så lenge som vi sier vi vil gjøre, sier direktør Kari Østerud i Senter for seniorpolitikk (SSP) til NTB.
Den samfunnsøkonomiske gevinsten ved at eldre fortsetter ett år lenger i arbeid, tilsvarer ifølge SSP om lag 30.000 årsverk og 30 milliarder kroner i økt verdiskaping.
– Målet med pensjonsreformen for fem år siden var å få folk til å stå lenger i arbeid. Det trengs forsterket innsats dersom vi skal nå målet om at folk skal jobbe lenger, og så lenge de ønsker, sier Østerud.
Pensjonsreformen fra 2011
-
Gjør det mulig å jobbe ved siden av pensjonen, uten avkorting. Samtidig blir pensjonen kraftig redusert når den tas ut tidlig.
-
Opptjeningsreglene er også endret, og begrepet levealdersjustering er innført. Det innebærer at pensjonen blir lavere hvis levealderen i årskullet ditt øker. Uføre alderspensjonister skal også omfattes av pensjonsreformens prinsipp om levealdersjusteringer, men de skjermes for halve effekten.
-
Ansatte i stat og kommune er ikke omfattet av pensjonsreformen. Da forhandlingene om nye regler for offentlig pensjon brøt sammen i 2009, ble partene enige om å videreføre den gamle tjenestepensjonsordningen.
-
Offentlig ansatte som har fylt 67 år, har rett på tjenestepensjon først når de slutter i jobb. Velger man å fortsette å jobbe, kan man ta ut folketrygd, men ikke tjenestepensjon.
(Kilde: NTB)
Mest fornøyd
«Norsk seniorpolitisk barometer 2016» gjennomføres av Ipsos på oppdrag fra SSP for å kartlegge holdninger til seniorpolitiske spørsmål i arbeidslivet.
– Generelt er tallene stabile. Vi har over tid hatt denne positive utviklingen der folk ønsker å jobbe lenger, men den ser ut til å stagnere litt, sier Østerud.
Svarene fra arbeidstakere over 60 år viser at de er friskere enn før, de føler i større grad enn andre arbeidstakere at de mestrer arbeidsoppgavene sine og gleder seg mer til å gå på jobben enn andre. Dette gjenspeiles i holdningene ledere og arbeidstakere har: Hele åtte av ti mener at de over 60 år har minst like gode arbeidsprestasjoner som de under 60 år.
Østerud påpeker at det ikke er så oppsiktsvekkende:
– De som står i jobb etter 60 år, gjør det fordi de er motivert, trives og har en etterspurt kompetanse. Men det er flere enn dem som fortsatt kunne jobbet og hatt glede av det.
Vil tre til side
En grunn til at folk går av før pensjonsalder, er trolig holdningen til å la yngre slippe til når en bedrift skal nedbemanne. Andelen som mener at eldre bør kunne sies opp før yngre, har økt fra 23 prosent i 2014 til 29 prosent i år.
– En av tre arbeidstakere over 60 år sier de er villig til å gå for å slippe de unge fram, selv om de egentlig vil jobbe lenger. Det bygger på en forestilling om at man kan pensjonere vekk ledighet. Men det er en gedigen misforståelse. Økt yrkesaktivitet blant eldre er helt nødvendig for å sikre velferden fremover.
Østerud ønsker et oppgjør med holdningene i samfunnet.
– I snitt regnes folk som eldre når de er passert 58 år, og å være eldre assosieres ofte med noe negativt. Ledere er mer positive til eldre jo eldre de er selv, kvinner er litt mindre negative enn menn og eldre arbeidstakere er ganske tøffe mot seg selv. Men alder er bare et tall. Omstillingsevnen og læreevnen er like god.
