Jan Kristian Karlsen: – Jeg håper at boken vil bidra til nytenkning om hybrid arbeid 

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Jeg opplevde at det var behov for en fagbok som hjelper både arbeidsgivere og arbeidstakere til å balansere produktivitet og trivsel i en hybrid arbeidsmodell. Med med min bakgrunn og erfaring som gründer, forsker, rådgiver og fagbokforfatter («Tid til arbeid - Tid til overs» og «Hvor skal jeg sitte?»), følte jeg det var min oppgave å skrive denne «håndboken» om hybrid arbeid.

Hva er hybride arbeidsplasser? 

– I biologien betegner hybrid resultatet av en krysning mellom to ulike arter eller underarter. I arbeidsplass-terminologi blir hybrid gjerne oppfattet som en veksling mellom bruk av kontor og hjemmekontor. Imidlertid er dette altfor snevert, fordi det ikke favner andre varianter av fjernarbeid og mobilt arbeid, og heller ikke det å veksle mellom flere kontorlokasjoner. Arbeid på ulike steder er derfor en mer presis definisjon.

Hva er de viktigste poengene som kommer frem i boken?

– Jeg vil trekke fram følgende: Faktabasert og balansert gjennomgang av hybrid arbeid. Avlive myter om hjemmekontor og aktivitetsbaserte arbeidsplasser. Fremme kritisk tenkning omkring forskning og undersøkelser og peke på viktigheten av å bruke statistiske målemetoder ved utvikling og måling av hybride arbeidsplasser.

Hvilken myte vil du helst avlive?

– Arbeidsgiversiden og har bidratt til å skape en myte om at hjemmekontor fører til lavere produktivitet. Arbeidstakersiden har hevdet at hjemmekontor fører til økt timeforbruk, som de ansatte ikke får betalt for, og at hjemmekontor er en likestillingsfelle for kvinner. Det finnes ikke empiri som underbygger noen av disse påstandene. 

– Tvert imot viser det seg at konsentrasjonsarbeid på hjemmekontor øker produktiviteten og at timeforbruket er likt enten man jobber hjemme, på kontoret eller hybrid. Det finnes imidlertid forskning som viser at kvinner på hjemmekontor har en større arbeidsbyrde i hjemmet enn menn, for eksempel å betjene vaskemaskinen og gjøre innkjøp på dagtid når det er lite trengsel i butikkene. Imidlertid gir kvinner klart uttrykk for at hjemmekontor totalt sett bidrar til bedre og mer effektive hverdager.

Hvilke nye synspunkter og/eller teorier presenteres?

– Boken belyser ledelsesteorier om blant annet samarbeid på arbeidsplassen, teamarbeid, avstandsledelse og situasjonsbestemt ledelse. Dette som grunnlag for å skape orden og struktur og vise fallgruvene og mulighetene, hvor jeg også argumenterer for egne synspunkter.

Hva mener du selv er henholdsvis den største muligheten og den største fallgruven med hybrid arbeid?

– Det er påvist at hybrid arbeid gjennomgående er mer produktivt enn å jobbe ett sted. Dessuten kan hybrid arbeid bidra til å skape et mer dynamisk arbeidsliv, hvor flere kan delta og flere kan stå lenger i arbeid. Den største fallgruven er at mye bruk av hjemmekontor og annet fjernarbeid kan svekke samarbeidet og fellesskapet på arbeidsplassen. 

Hvilke utfordringer møtte du underveis i arbeidet med bokprosjektet?

– Arbeidet med boken startet før covid-19-restriksjonene traff oss i mars 2020. Dette var særdeles interessant for mitt bokprosjekt, som skulle handle om mobile og fleksible arbeidsformer. Imidlertid medførte pandemien at prosjektet måtte forlenges i påvente av egne og andres forskningsresultater under og etter pandemien. En annen utfordring var at det var vanskelig å finne forskning og undersøkelser av god kvalitet. Det medførte at jeg også valgte å drøfte funn som gir villedende og feil informasjon, som har fått innflytelse på arbeidslivet.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg jobber på mange forskjellige steder når jeg skriver, herunder hjemme, kontor, båt, kafe, fly osv. Jeg skriver lett og fort, men mye av det jeg skriver sletter jeg eller skriver om. Jeg prøver å unngå overflødige ord og setninger. For å levendegjøre språket, bruker jeg skjønnlitterær metode flere steder i denne fagboken.

Hva vil du oppnå med boken?

– Jeg håper at boken vil bidra til nytenkning om hybrid arbeid, og hvordan vi kan lykkes som arbeidsliv, organisasjon og ansatte.

Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest den?

– Jeg håper at leseren synes boka var lettlest og interessant, og finner gode råd og tips om hvordan skape bedre arbeidshverdager.

Kan du nevne én person du håper leser boken?

– Statsråden for forskning og høyere utdanning og næringsministeren. Det er to roller/personer, fordi hybride arbeidsplasser både bør tas inn i lederutdanningen og som strategisk virkemiddel i utviklingen av framtidens kunnskapsbedrifter.

Hvilken bok vil du anbefale andre å lese?

– «Øyeblikkets tyranni» (2007) av Thomas Hylland Eriksen. Denne lille og lettleste boken gir en god diagnose av den oppjagede tiden vi (fortsatt) lever i. Anbefalingen er nok litt preget av hans nylige bortgang (til hans ære). «Øyeblikkets tyranni», andre bøker og mine egne erfaringer, inspirerte meg til å skrive min forrige bok «Tid til arbeid – tid til overs», hvor jeg behandler tidsbruksforskning og kommer med løsningsforslag om hvordan vi kan få mer tid til overs og bedre hverdager, samtidig som arbeidsproduktiviteten opprettholdes eller øker.

Hvilken forfatter har betydd mye for deg?

– Veldig vanskelig spørsmål. Jeg leser mye, både faglitteratur og skjønnlitteratur. Nei, jeg klarer ikke å peke på kun en forfatter, men nevner Hamsun og Sygmunt Bauman.