Sjøfolk strander på gamle båter når rederier går konk

I dag er det dobbelt så mange forlatte skip som for tre år siden, viser en analyse av FN-data utført av nyhetsbyrået AP. Over 3000 sjøfolk på om lag 230 skip er blitt hardt rammet av praksisen det siste året.

– Noen ganger er sjøfolks eneste pressmiddel å bli værende på skipet til de får betalt, sier Helen Meldrum, skipsinspektør i Den internasjonale transportarbeiderføderasjonen, som kjemper for skipsarbeideres rettigheter.

Ifølge internasjonale regelverk regnes arbeidere som etterlatt hvis skipseierne unnlater å betale to eller flere måneders lønn, hvis de ikke skaffer dem grunnleggende forsyninger eller hvis de slutter å kommunisere med mannskapet.

Tyrkia og Egypt

Fenomenet er sjelden synlig fra land og rammer små rederier hardest – de som seiler mindre lønnsomme handelsruter.

Mange ganger kommer rapportene om manglende lønn fra rustne skip som ble bygget for flere tiår siden. Landene med flest tilfeller var i fjor De forente arabiske emirater, Tyrkia, Egypt og Saudi-Arabia.

I noen tilfeller har hele mannskap lidd i ukevis, uten nok mat eller ferskvann. Skipene kan også ha mistet strømmen, slik at mannskapet er uten lys og varme.

Enkelte arbeidere har blitt værende i årevis i båtene de fikk hyre på. Det gjelder blant annet Abdul Nasser Saleh, en mann som AP intervjuet i fjor. I ti år våget han ikke å forlate skipet ved Jeddah i Rødehavet i frykt for ikke å få utbetalt noen lønn. En annen grunn var at Saudi-Arabias strenge innvandringslover gjorde det ulovlig for ham å gå i land.

I april dro den 62-år gamle syreren endelig tilbake til Egypt. Men det var først etter at AP hadde kontaktet saudiarabiske myndigheter og skipets eier, som så inngikk en avtale med Saleh.

Dårlig lønnsomhet

Undersøkelser har vist at skipsrederier ofte slutter å lønne arbeiderne når kostnadene øker eller forretningene går dårlig. Vanligvis blir skipene liggende i havner der sjøfolkene mangler innreisepapirer, eller ved ankringsplasser som kun er tilgjengelig med båt.

Opplysninger om forlatte skip kan rapporteres inn til FN av både et lands myndigheter og av fagorganisasjoner, slik den Meldrum jobber for. De faktasjekker opplysningene og tar kontakt med eieren og relevante myndigheter for å finne en løsning.

Både i 2023 og 2024 ble det satt nye rekorder i antall etterlatte skip.

– Innesperret i ett år

Meldrum har nylig bedt myndigheter om hjelp til å skaffe mat og drivstoff og til å sikre utestående lønn til tre lasteskip drevet av rederiet Friends Shipping.

Arbeidere om bord på ett av dem – Sister 12 – har vært innesperret på skipet i over ett år uten lønn mens det ligger for anker ved Jemen.

– De er i praksis fengslet på disse fartøyene. Dette er langt mer enn utnyttelse, sier Meldrum.

Fullt av insekter

Abdul Razzaq Abdul Khaliq, en syrisk sjømann om bord på Sister 12, skriver til AP at skipet er fullt av insekter, og at mannskapet må bruke sjøvann til å vaske seg. Bilder og videoer han har delt, viser kraner som spyr ut grumsete brunt vann, et dekk fullt av rust, og et spiskammers med noen få råtne grønnsaker.

– Det finnes ikke mat på skipet, det er ikke vann, det er ikke liv, skriver Khaliq.

Friends Shipping, som har kontor i Tyrkia og Dubai, knyttes til en rekke forlatte skip. I alt 19 av 22 skip som er oppført på deres nettside, har vært nevnt i slike saker, ifølge FN-data. Noen av disse kan siden ha blitt solgt.

«Vi gjør verden mindre», lyder rederiets slagord.

Lurer til seg mannskap

Ifølge Meldrum ansetter Friends Shipping arbeidere som er uvitende om selskapets rykte, for så å etterlate dem under så elendige forhold at mange ønsker å dra hjem ved første anledning – selv uten lønn. Et nytt mannskap blir ansatt, og det samme skjer igjen, forteller hun.

Friends Shipping har ikke svart på APs spørsmål om de etterlatte skipene, heller ikke om situasjonen til mannskapene om bord.

Via selskapets WhatsApp-nummer i Tyrkia oppgir en person at det er levert forsyninger til mannskapet på Sister 12, og at alle om bord skal få gå i land. Men vedkommende vil ikke gi flere opplysninger om hva som skjer videre.

Til tross for internasjonale arbeidsavtaler er det vanskelig å stille eiere til ansvar i en bransje der skip ofte er registrert under anonyme skallselskaper, og der de seiler under flagg fra land som ikke har noe med driften å gjøre.

Flaggregistre ikke nok

Flaggregistre er ment å sikre at sjøfolk får hjelp til å komme hjem, og at de får mat og legehjelp, ifølge FNs regelverk.

For ti år siden kom det også en endring i FNs sjøfartskonvensjon der flaggstatene går god for skipene de registrerer ved å kreve forsikring som dekker flere måneders lønn hvis virksomheten går dårlig.

Konvensjonen er undertegnet av over 90 land.

Men mange flaggstater griper fortsatt ikke inn. Både Panama, Palau og Tanzania har hver registrert flere titall skip som ble meldt inn som forlatt i 2024.

Trolig for lave tall

Muligens er det flere sjøfolk nå enn før som melder fra om dårlige arbeidsgivere, noe som kan være en grunn til økningen. Men trolig er praksisen fortsatt underrapportert.

Den første økningen skjedde under koronapandemien, men etter dette har antallet fortsatt å øke, samtidig som rederier sliter med inflasjon og økte kostnader på annet vis.

Den internasjonale transportføderasjonen opplyser at de i fjor hjalp arbeidere med å få utbetalt over 112 millioner kroner i utestående lønn.

Inspektørene kjemper fortsatt for utbetaling av ytterligere 112 millioner kroner som strandede sjøfolk skal ha krav på.