Virkemiddelapparatet: Staten tilbyr næringslivet millionstøtte, men bedriftene bruker det ikke

Det viser en undersøkelse Norstat har utarbeidet på vegne av konsulentselskapet Esacon, som lever av å hjelpe bedrifter med å navigere og søke om støtte i det norske virkemiddelapparatet.

– Vårt hovedfunn fra undersøkelsen er et rødt flagg for alle som er opptatt av nyskaping i norsk næringsliv. Det viser seg at svært få av bedriftene har benyttet seg av virkemidlene, inkludert de som selv rapporterer om jevnlige eller periodiske utviklingsprosjekter, sier daglig leder Erik Frey Olsen i Escaon.

I praksis betyr det at norsk næringsliv lar store summer ligge igjen på bordet hvert eneste år, mener han.

– Det svekker utviklingen i de enkelte bedriftene, og det hemmer innovasjonstakten, og dermed konkurransekraften, til norsk næringsliv.

Næringslivet har ifølge Frey Olsen svært liten kjennskap til virkemiddelapparatet, de enkelte virkemidlene og sine egne utviklingsprosjekter. 

– Mange mener også at systemet er for uoversiktlig og komplisert. Konsekvensen er at næringslivet ikke bruker mulighetene som eksisterer gjennom virkemiddelapparatet, sier han.

'Dørstokkmila'

Erik Frey Olsen mener det er overraskende og urovekkende at så mange bedrifter går glipp av mulighetene som finnes for dem, spesielt i en tid da næringslivet møter motvind på flere fronter. 

– For at vi skal nå regjeringens ambisiøse mål om at tre prosent av landets BNP skal gå til FoU, er kunnskap om virkemidlene en sentral del, sier han, og legger til: 

– Samtidig viser rapporten at det er 'dørstokkmila' det er viktig å overkomme. Har du først vært i kontakt med virkemiddelapparatet, viser rapporten at det er større sjanse for å benytte dem igjen. 

– Hvorfor vet ikke næringslivet om mulighetene som ligger i virkemiddelapparatet? Er det for mange virkemidler? For mange virkemiddelaktører?

– Dette er en sammensatt problemstilling. I rapporten vår ser vi tydelig at mange bedriftsledere ikke kjenner til de mulighetene som finnes, og de aller fleste synes det er utfordrende å navigere i jungelen av virkemidler. Samtidig er det tankevekkende at få bedrifter oppgir å faktisk ha utviklingsprosjekter. Vet en ikke at man driver med utvikling, benytter en seg naturligvis ikke av virkemidlene som støtter slike prosjekter.

Få søker støtte til prosjekter

Kun 22 prosent av de 400 virksomhetene som har deltatt i undersøkelsen sier de har benyttet seg av statens virkemiddelapparat. Blant disse finnes det mange bedrifter som sjelden eller aldri bedriver innovasjon, forskning eller utvikling. Men: også blant de virksomhetene som regelmessig har utviklings- og innovasjonsprosjekter gående, hører bruken av virkemiddelapparatet til sjeldenhetene: Kun 39 prosent av dem har benyttet seg av støtte- og tilskuddsordningene i virkemiddelapparatet, heter det i undersøkelsen fra Escaon.

I Norge har det vært en årelang sannhet at næringslivet er slappe med forskning og utvikling. Men det forklarer ikke hvorfor så få benytter seg av virkemiddelapparatet. For mens kun 35 prosent av norske bedrifter sier de faktisk bedriver forskning og utvikling (FoU), så er det enda færre av som benytter seg av virkemiddelapparatet – kun 22 prosent.

Frey Olsen i Escaon mener imidlertid at det flere enn 22 prosent som faktisk bedriver FoU – men at de selv ikke definerer sine innovasjonsprosjekter som FoU.

– Dessverre kan det virke som om mange ikke er så opptatt av viktigheten av at aktiviteten eller prosjektene deres defineres som utviklingsarbeid, og derav går glipp av mulige støtteordninger, sier han.

Innovasjon Norge mest brukt

Det norske virkemiddelapparatet består av mange ulike ordninger og aktører. Mest kjent er Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Skattefunn, og Enova. Og det er også herfra brorparten av næringslivet henter sin støtte, viser undersøkelsen fra Escalon – 42 prosent av de spurt virksomhetene som har benyttet seg av virkemiddelapparatet har fått støtte fra Innovasjon Norge, mens 40 prosent har fått gjennom Skattefunn.

Ifølge Erik Frey Olsen er dette de viktigste funnene i rapporten:

• Næringslivet mangler kjennskap til ordningene
• Næringslivet opplever ordningene som komplekse og lite brukervennlige
• Næringslivet benytter seg i liten grad av tilgjengelige støtteordninger
• FoU-aktiviteten er for lav i norsk næringsliv
• Næringslivet mener norske yndigheter gjør for lite for å støtte privat FoU

– Hva må gjøres for å bedre situasjonen? 

– Det viktigste er at alle partene i næringslivet tar et felles eierskap til virkemiddelapparatet. Klarer vi å jobbe sammen, på tvers av privat og offentlig sektor, vil flere bedrifter benytte seg av mulighetene som ligger der. Vi kan ikke vente på at andre skal gjøre jobben for oss, mener Erik Frey Olsen. 

– Partene i næringslivet, alt fra virkemiddelapparatet selv, til revisorer og rådgivere, må i tillegg bli flinkere til å gjøre ordbruken lett og forståelig, og at det ikke er nødvendig å drive med rakettforskning for å benytte virkemiddelapparatet.

Når vi snakker om FoU, innovasjonshøyde, forskningsprosjekter osv. er det mange som 'faller fra', mener Frey Olsen.  

– I våre møter med norsk næringsliv ser vi at en stor andel av næringslivets prosjekter faktisk er utviklingsprosjekter som i mange tilfeller kan kvalifisere for ulike programmer, selv om bedriften selv ikke har tenkt i de baner. 

'En vei inn'

I den største vikemiddelaktøren, Innovasjon Norge, er man klar over at det kan være vanskelig for bedriftene å orientere seg. 

– Vi ønsker derfor at bedriftene skal ta kontakt med oss, slik at vi kan finne riktige ordninger og tilby skreddersøm av finansiering, rådgivning og nettverkstjenester. Vi har både et eget gründersenter der du kan få veiledning, og regionkontor over hele landet som kan hjelpe deg i alle faser av et prosjekt, fra innovasjon til eksport. I tillegg jobber vi nå sammen med hele virkemiddelapparatet i prosjektet «En vei inn», for å gjøre det enklere digitalt å finne de riktige ordningene, sier avdelingsleder for strategi og innovasjonspolitikk Marte Lunde Tobro til Dagens Perspektiv.