– Utdaterte om fem år

De oppfatter seg selv som fremtidsrettede, mener digitalisering er viktig og har digitalisering som en del av sine strategier. Samtidig skårer norske økonomiledere lavt på implementering og på å hente ut gevinstene av digitalisering. Det viser en modenhetsundersøkelse gjennomført av Accenture.

Undersøkelsen ble gjennomført i mars 2018 for å få svar på hvor klare norske økonomifunksjoner er for endringene de står overfor, hvor opptatt selskapene er av endring, innovasjon og teknologi, og om de opplever at de har rett kompetanse. Respondentene er CFO-er, økonomidirektører og andre ledere innenfor økonomiområdet i norske virksomheter.

På agendaen, men gevinstene uteblir

Tone Leivestad, som leder Finance og Enterprise Performance i Accenture Norge, forteller at.undersøkelsen tar temperaturen på den digitale modenheten knyttet til fem dimensjoner: visjon og strategi, roller og ferdigheter, organisasjon og styring, teknologi og digitalisering og prosess. 50 norske virksomheter har svart på undersøkelsen. Det har vært en stor spredning på selskapene som deltok. De deltagende selskapene har fra rundt 100 til over 30.000 ansatte, men i analysen er det skilt mellom store og små selskaper, og satt en grense mellom gruppene på 1000 ansatte.

– Selskapene har gjennomgående høy skår på dimensjonen visjon og strategi, og digitalisering er inkorporert også for økonomi- og finansområdet. Selskapene opplever digitalisering og innovasjon som svært viktig for økonomifunksjonen. Imidlertid ser vi at de dimensjonene som viser til faktisk implementerte prosesser og systemer, skåres lavere, sier Leivestad.

Mange sitter på gjerdet

Hun forteller at funnene ikke er overraskende. Mange sitter på gjerdet, og nøler med å ta digitale kvantesprang, før de ser konkrete verdier av dette. Noen selskaper er imidlertid langt fremme.

– Det er et stort sprik mellom visjon og gjennomføring. Det er tross alt en forskjell mellom å snakke om digitalisering og en faktisk gjennomføring, der man får med seg organisasjonen på en endring, sier Leivestad.

Hun er redd for at mange selskaper vil gå glipp av muligheter på denne måten.

– De flinke menneskene blir redde for å få gap i sin kompetanse. Det leder til en negativ spiral, og kan føre til at disse personene søker seg vekk. Ledelsen må være fremoverlent for å holde på disse folkene. Jeg savner en agil (fleksibel, journ. anm.) innstilling hos ledelsen, sier hun.

For økonomilederfunksjonen er det viktig å melde seg på, dersom de ønsker å være gode forretningspartnere, mener hun. Selskapene kan ha kommet langt når det gjelder automatisering, men de må lære seg at det også finnes en rekke andre fordeler ved dette.

– Alt er ikke like synlig med en gang. Digitalisering og automatisering handler nemlig ikke bare om å spare årsverk, påpeker Leivestad, som legger til at stordata, analyse og styringsinformasjon bør utnyttes bedre.

– Ser annerledes ut allerede om fem år

Accenture mener at fremtidens økonomifunksjon vil være markant forskjellig fra i dag. Automatisering frigir kapasitet, og tilgang til multidimensjonale data fra ende-til-ende gir ny innsikt i virksomhets- og kundedata. Økonomiorganisasjonen vil kunne utvikle seg fra det velkjente Excel-, rapportering- og kontrollorienterte til analytiske kompetansehus der rapportering av historiske tall er byttet ut med robuste prognoser om fremtiden.

I tillegg til teknologiutvikling, forventer Accenture at det vil skje mye med rollene i økonomifunksjonen. Med økt digitalisering og implementering av avansert teknologi vil det være behov for ny kompetanse og en annen forståelse i økonomifunksjonen. Nye roller og større grad av ulik erfaring og bakgrunn vil være nødvendig. I undersøkelsen angir et stort flertall at de hovedsakelig har tradisjonelle roller, og at steget mot mer fremtidsrettede ansettelser ikke er høyt prioritert, på kort sikt.

– Behovet for kompetanse utover tradisjonell økonomi- og regnskapskompetanse vil bli kritisk for organisasjoner for å henge med på utviklingen og for å kunne ta steget videre. De ansatte må kunne kombinere tradisjonell fagkompetanse innen økonomi med teknologiforståelse, og det vil være behov for å inkludere ansatte med en helt annen bakgrunn, slik som dataanalytikere, adferdsforskere, statistikere og sosialantropologer. Å tiltrekke seg, beholde og bygge denne kompetansen, vil kreve en stor endring i økonomifunksjonens rekrutterings- og talentstrategi, sier Leivestad.

Hun påpeker at mange ledere tenker at digitalisering er et trusselbilde. Dette er ikke tilfellet, mener hun. I stedet får ledelsen mulighetene til å frigi kompetanse og tid til å konsentrere seg om stadig nye og spennende oppgaver.

– Jeg jobbet med et stort statlig selskap, der ledelsen sa at det ikke kom til å bli ansatt nye økonomifolk som ikke er opptatt av digitalisering og automatisering i fremtiden. Det er søt musikk i mine ører. De viser at de har forstått hva som skal til, sier hun.

– Får viktigere og morsommere jobbhverdag

Hun understreker også at hun og Accenture er teknologioptimister, men uten at det vil gå på bekostning av menneskene i økonomifunksjonene:

– Digitalisering stiller absolutt nye krav til arbeidsstyrken i fremtidens økonomifunksjon. Økonomifunksjonene må gjøre seg klare for det paradigmeskiftet som kommer med ny teknologi. Men jo flere maskiner, jo viktigere blir rollen til menneskene. Den fremtidige økonomifunksjonen vil jobbe tettere mot ledelsen og i større grad være en «problemløser» og forretningspartner. Økonomen blir derfor viktigere og får, i alle fall slik jeg ser det, en morsommere jobb, avslutter hun.