Det unge vil ha i en arbeidsgiver i dag

Den svenske podcasteren Svante Randlert står med en åpen håndflate strukket i været på Odeon Kino i Oslo. I salen sitter nesten 500 av typen som bemanningsbyrået Academic Work omtaler som «young professionals», ytterst på stolsetet.

Randlert lukker hånden sakte mens han får oss til å tenke på en stakkars young professional som han har der i hånden, og som nå helt tydelig vil få store problemer med å bre ut vingene og oppnå sitt egentlige potensial.

– Alt for mange selskaper i hele Europa bruker store ressurser på å tilfredstille og beholde ansatte, sier han.

Så åpner han håndflaten igjen.

– Det de burde gjøre er å engasjere og utvikle dem, sier han.

Salen sukker beundrende over hvor åpenbart det hele høres ut.

Randlert har intervjuet en skokk av svenske toppledere på podcasten sin. Han holder 170 foredrag i året og coacher det svenske fotballandslaget i ledelse.

Nå er han i Oslo for å legge frem årets versjon av YPAI - en rapport som Academic Work utfører for å lodde stemningen blant unge på arbeidsmarkedet.

Bærekraftig gjennombrudd

Rapporten, som blant annet bearbeides av Kantar, viser at det helt klart har skjedd et stemningsskifte.

– Ryktet er blitt viktigere enn varemerket, sier Randlert.

Unge søker seg ikke nødvendigvis til selskaper som har bygget opp et solid varemerke. De vil ha mening med jobben.

– Generasjon Z mener samfunnsansvar er viktigere enn det tidligere generasjoner har gjort, sier Randlert.

Yara lykkes med bærekraft

I undersøkelsen er det Google og andre globale IT-selskaper som troner øverst på ønskelisten til de unge og fremadstormende. Hva disse gjør som unge finner bærekraftig, går ikke frem av undersøkelsen, men på femteplass finner vi den norske gjødselprodusenten Yara.

Lene Trollnes er HR-direktør i Yara. Hun forteller at de er stolte og ydmyke for at unge finner Yara så attraktiv som arbeidsgiver.

Samtidig er hun klar på at det også ligger hardt arbeid bak fremgangen.

– Vi har vært svært bevisst på kommunikasjon og det å bli tydelige, forteller hun.

Ifølge Svante Randlert feiler de fleste arbeidsgivere på et svært viktig område når de skal lokke til seg unge. De er ikke tydelige nok. Ofte blir det for mye informasjon og for lite kommunikasjon.

– Det går igjen i jobbannonser og på hjemmesidene. Det er information overload, sier han og anbefaler at arbeidsgivere holder tilbake mye de gjerne vil formidle til fordel for det lille ekstra som de har og som andre ikke har.

De siste par årene har Yara doblet antallet som går ut og møter de unge på stands på utdanningsinstitusjoner. Innsatsen i sosiale medier er også betydelig trappet opp.

I 2015 tok Yara FNs bærekraftsmål inn i selskapets visjon. En gjødselprodusent bidrar både til å bekjempe sult, men også klimaendringer. Dette arbeidet blir fulgt opp på flere området. Yara er blant annet hovedsamarbeidspartner under FNs temauker.

– Det var nok lenge litt ukjent blant unge at vi faktisk jobber med å utrydde sult. Men vi har vært tydeligere på dette i det siste, sier hun.

Helt konkret har Yara bakt inn bærekraftsmål nummer to og fem i egen strategiske langstidsplan. Arbeidet følges opp med KPIer som andre finansielle mål.

Yara har også gått sammen med andre for å fremme bærekraftige løsninger. Sammen med NEL har Yara jobbet med produksjon av fornybar energi. Med IBM finner de digitale løsninger for landbruket. Og gjennom et arbeid i Sverige håper man å kunne tilby svenske konsumenter full oversikt over CO2-avtrykket for landbruksvarer.

Men de ansatte tenker vel ikke på at de redder verden hver dag mens de utfører oppgavene sine?

– Nei, men vi ønsker at det skal ligge i bunn av alt vi holder på med. Det prøver vi å være tydelige på gjennom strategien, og også hvordan hver enkelt bidrar til den, sier Trollnes.

Hun viser til en intern medarbeiderundersøkelse. Yaras ansatte skårer svært høyt - også når man sammenligner globalt og med andre selskaper.

– Vi har spurt om oss hvorfor våre folk er så engasjerte. Og de ansatte svarer at de opplever at de får noe ekstra ved å jobbe her.

– Hvis jeg kan få betalt for å arbeide med gode kollegaer for å stoppe både sult og klimaendringer, ja hvorfor ikke? sier Trollnes.

YPAI viser at gode kolleger og arbeidsmiljø er det viktigste for de fleste, rett foran karriere- og utviklingsmuligheter. Samtidig svarer hele 8 av 10 at de godt kan tenke seg å bli leder iløpet av karrieren.

Halvparten i YPAI oppgir at lønn og andre økonomiske goder er det viktigste når de skal velge seg en arbeidsgiver.