Kvinneandelen doblet

I 2016 ble alle de 50 største selskapene på Oslo Børs ledet av menn. I 2017 var det 2 kvinner som var ledere på dette nivået, i 2018 var tallet 3 og i år er det 6 kvinner inne på listen. Det gir en kvinneandel på 12 prosent.

Blant de 13 nye konsernsjefene som er blitt ansatt i år, finner vi 3 kvinner: Kjerstin Braathen i DnB, Sonja Horn i Entra og Hilde Merete Aasheim i Hydro.

Tidligere i år kartla Dagens Perspektiv kvinnelige styreledere i de 50 største børsselskapene. Også her hadde det vært økning.

Etter årets generalforsamlinger hadde 7 av de 50 selskapene en kvinne som styreleder. I 2015 var tallet 2.

– Positiv utvikling

– Det kan se ut som om økningen ikke er en tilfeldig variasjon, men at vi er inne i en positiv utvikling, sier Mari Teigen, leder for Core – Senter for likestillingsforskning ved Institutt for samfunnsforskning.

– Det som er spennende, er at det nå skjer relativt hyppige lederskifter i næringslivet. Det gir også et stort potensial for endring i positiv retning.

Kvinnemangelen på toppen av næringslivet har vært kritisert og debattert de siste tjue årene. Det at noen kvinner nå er kommet i posisjon, kan ha en rollemodell-effekt, tror Teigen. Yngre kvinner ser at det er mulig å nå toppen.

– Har det noen effekt på videre utvikling at det ikke bare er en, to eller tre kvinner, men en gruppe på seks kvinner som nå er ledere i de største børsnoterte selskapene?

– Når det argumenteres med kritisk masse, så er det nok dette mest relevant innad i virksomhetene. Hvis du har flere kvinner i toppledergruppa, går man fra «hun ene» eller «de to» til at det er normalt at det er både kvinner og menn i ledelsen.

Langvarig mannsdominans

– Kvinneandelen er lav, men i 2019 har vi sett en tydelig økning både i antallet kvinnelige styreledere og i antallet kvinner som er konsernsjefer hos de 50 største på børsen. Er 2019 året da utviklingen for alvor snudde?

– Det er små tall, og vi må se på dette over tid, men det er spennende at vi nå ser en ganske stor utskiftning i næringslivet, som har vært så mannsdominert så lenge. Utviklingen sto lenge helt stille, men nå er trykket på kjønnsbalanse stort, samtidig som vi får flere kvinner med kvalifikasjoner som blir oppfattet som relevante for lederstillinger.

– Har det noen betydning om styrelederen er en kvinne?

– Da kvoteringsloven om 40 prosent kvinner til styrene kom, var forventningen at dette også skulle føre til at vi fikk flere kvinner i toppledelse. Men der har vi ikke funnet noen sammenheng. Styrelederen er imidlertid en nøkkelperson når toppledere rekrutteres. Tallene er fremdeles for små til at vi kan si noe om det, men jeg tenker at det er ganske sannsynlig at det kan ha en effekt. Selv om det finnes unntak, så vet vi fra andre undersøkelser at kvinner i næringslivet er mer opptatt av likestilling enn menn i næringslivet, sier Teigen, som mener det nå er et stort potensial for at vi kan få flere kvinnelige næringslivsledere.

– Skjer ikke dette nå, så må vi virkelig prøve å finne ut av hva det er som skjer.

Styrer etterspør kvinner

Også rekruttererne Ole Petter Melleby i Isco Group og Stig Berntzen i Korn Ferry tror at vi vil få se flere kvinnelige ledere i de store selskapene fremover.

Det er stort fokus på dette, forteller de. Styrene etterspør kvinnelige kandidater, og erfaringen er også at det er blitt flere kvinner med relevant erfaring rundt om i organisasjonene.