Norske ledere omfavner talestyrt teknologi

Det norske søketeknologiselskapet IntelliSearch har i samarbeid med Norstat spurt 600 norske ledere om det er aktuelt å investere i løsninger i løpet av de neste fem årene som gjør det enklere for ansatte å gjenfinne informasjon på jobben ved utnyttelse av talestyrt teknologi og kunstig intelligens.

Det viser seg at norske ledere er positive til å investere i løsningene og til å ta i bruk teknologien i jobbsammenheng. Over halvparten – 56 prosent – er positive til å satse på stemmestyrte søk innen bare fem år. Kun 1 av 3 tror ikke at dette er aktuelt. Svarene gir et tydelig bilde av at norske ledere ønsker å forflytte teknologien fra hjemmene våre til arbeidsplassen.

Nye muligheter

Leder for IntelliSearch, Lasse Ruud er gledelig overrasket over resultatene fra undersøkelsen. Han mener det ligger et stort potensial for bedrifter til raskere å hente frem verdifull informasjon, ved å ta i bruk slik teknologi.

– Vi blir opprømte av slike tall. Mange har skaffet seg talestyrte enheter hjemme, men da tas ofte bare enkle tjenester i bruk – som Wikipedia-søk og musikkavspilling. Det er når vi får til en skikkelig dialog vi kan begynne å hente ut potensialet også på arbeidsplassen. Dagens søkemotorer er fortsatt litt tungvinte i talesøk-sammenheng – med sine lange søkeresultatlister. Men med mer kunstig intelligens i miksen vil søkene bli lettere å få utnyttet på arbeidsplassen, sier han.

Ifølge Ruud bidrar ledernes ønsker om å ta i bruk nye løsninger til at det det nå settes et positivt press på teknologien.

– 20 prosent av tiden vår på jobb går med til å lete etter informasjon. Bedrifter som ikke har kontroll på informasjonen bruker enda mer tid. Ledere generelt har behov for- og forventer en annen type informasjon. Med kunstig intelligens kan den spisses, sier han.

Store bedrifter spesielt interesserte

Lederne for virksomheter med mer enn 50 ansatte er de mest fremoverlente, viser undersøkelsen. Hele 69 prosent av lederne i disse virksomhetene mener det er aktuelt å se på denne teknologien innen fem år. Det er spesielt interessant, mener Ruud.

– Det er veldig interessant at ledere i større virksomheter er såpass interesserte. De jobber ofte med større prosjekter og testinger, og man skulle tro at disse lederne også var litt mer tilbakeholdne med hensyn til slike endringer. Det er mulig at mindre bedrifter har tenkt at denne teknologien kan være kostbar, men dette trenger ikke å være så dyrt. Den nye teknologien kan bli enklere å ta i bruk enn de tror, poengterer Ruud.

Et steg videre

Gode talestyrte søkeløsninger med kunstig intelligens betinger mer konkrete resultater, uten lange lister over søkeresultater. En del av denne kvalitetshevingen bør handle om at søkemotoren adopterer brukernes profil og tar med seg historikken videre til neste søk. Da går motoren et steg videre for å forstå hvem det søkes for.

– Det har vært større avstand mellom teknologien man bruker hjemme og hva man har ønsket å bruke på jobben tidligere. Det er godt å registrere at ledere nå har tro på at dette kommer til å bli nyttige jobbverktøy. En av årsakene til utviklingen kan være at vi har blitt flinkere til å forvente at barnesykdommer med ny teknologi blir rettet opp raskt. I bunn og grunn har vi fått mer tro på teknologien. Ikke minst er det gledelig at ledere i større virksomheter nå tør å omfavne ny teknologi, forklarer Ruud.

Nytteverdier

Lasse Ruud hevder at både små og store virksomheter vil kunne dra nytte av teknologien. Men det er forskjeller i hvor gevinstene kan tas ut.

– De små bedriftene vil først og fremst dra nytte av ulike tjenester som regnskapsregler, skatteregler og innleveringsfrister – informasjon de nå raskt vil kunne finne eksternt. Kan dette erstatte dagens nettsøk er det mye å hente her for småbedriftene, forklarer han.

Han tror de større bedriftene først vil få behov for løsninger som raskt skaffer dem skaffe oversikt over hva reglene er internt i virksomheten.

– Forbedring og fremtidig utvikling av søk handler om å forstå mer av hva brukeren faktisk spør om. Samtidig må svarene kunne være mer konkrete, og ikke i form av en liste. Et søk med en treffliste vil ikke fungere så godt i en talestyrt sammenheng. Fremtidens søkemotor vil forstå personens interesser og behov på en helt annen måte enn i dag. Dette vil derfor fortone seg mer som en dialog med brukeren. Det er derfor vi i IntelliSearch har valgt vår visjon til å være «We create the Corporate brain». Dette må kunne være virksomhetens hjerne.