– Vi er en sosial art

Mange har nå hjemmekontor på andre uka. Hele 59 prosent av den norske arbeidsstyrken hadde i forrige uke hjemmekontor, ifølge tall fra Norsk koronamonitor fra Opinion.

Etter å ha jobbet fra hjemmekontor lenge, sniker en litt udefinerbar følelse snike seg innpå: Det er noe som mangler. Noe som ikke har med produktivitet og effektivtet å gjøre …

– Sosial art

Bjørn Grinde er adferdsbiolog og seniorforsker ved Folkehelseintistuttet. Han forsker på lykke og studerer hva som kjennetegner gode samfunn. Biologen synes ikke det er så underlig at vi kan få en følelse av at «noe mangler» når vi jobber fra hjemmekontor over lang tid.

– Fra biologiens side er vi en sosial art, og det å ikke kunne omgås andre mennesker er lite tap for oss. Det er ikke noe vi stryker med av, men det er en liten belastning. Det er ikke uten grunn at en av de strengeste straffene man kan gi i et samfunn, er isolat på enerom i fengsel. Det man da frarøver mennesker, er den naturlige omgangen med andre.

Ulike behov

Grinde legger til at det spesielle nå, er at vi ikke bare har hjemmekontor – vi har stort sett kuttet ned på all annen sosial omgang også. Vi får ikke tilfredsstilt vårt sosiale behov etter arbeidstid heller. Men vi er forskjellige. For noen er dette ingen stor sak, mens det for andre er det en vesentlig belastning.

– Men i snitt er det å møte kollegaene noe folk kommer til å savne, og det kommer til å bli mer påtagende etter hvert som tiden går. Noen dager går fint. Flere uker kan bli en belastning.

Det hjelper å holde kontakt med andre på telefon og video. Det er en grei erstatning, men det blir likevel ikke helt det samme som å møtes – selv om vi ser hverandre like godt på en skjerm. Det fungerer for det praktiske, men er ikke like optimalt for det følelsesmessige, mener biologen.

Søker sammen i grupper

– Mange er nå adskilt fra «flokken sin» på jobben. Hvor stammer dette behovet vårt for å søke sammen i grupper fra?

– Vi ble en gruppelevende art for anslagsvis fem til ti millioner år siden. De fleste menneskeaper lever ikke i grupper, men unntaket er vanlig sjimpanse og bonobo sjimpanse – som antagelig er de to apeartene mennesket sist skilte lag med evolusjonsmessig. Behovet vi mennesker har for å leve sammen i grupper, har litt med forsvar mot fiender å gjøre og litt med jakt å gjøre. Å jakte i flokk er effektivt enn å jakte alene. Denne måten å samarbeide på har over tid formet oss som biologiske vesener.

Selv om vi nå ikke er sammen med «flokken vår» på jobben til daglig, tror ikke Grinde det fører til at vi føler mindre tilhørighet til arbeidsplassen og kollegaene med det første.

– Det må mer enn noen uker til før vi blir formet av det.