− Kommunen er en beredskapsorganisasjon

Pandemien har vært styrende for ledelsen av Oslo i snart 19 måneder. Og som om ikke det var nok med korona, andre kriser har også satt sitt preg på hovedstaden den siste tiden. Skytinger og knivstikkinger, gatevold og psykiatri.

Og nesten uansett hvilken hendelse som forårsaker en krise, så blir det nesten alltid politikk av det i etterkant.

Byrådsleder Raymond Johansen påpeker at til forskjell fra de fleste andre kommuner i Norge, så styres Oslo kommune etter et parlamentarisk system.

− Hos oss så er administrasjonen underlagt direkte politisk styring, så i prinsippet er jo alt som skjer i kommunen politikk. At kriser forårsaker politisk debatt, er derfor ikke så rart. Det er en del av demokratiet, sier byrådslederen.

19 måneder med krisehåndtering

I Oslo kommune opererer man med tre, eller egentlig fire, nivåer for krisehåndtering.

• Nivå 0: Omhandler en uønsket hendelse som kan håndteres innenfor rammene av daglig drift på et tjenestested.

• Nivå 1: Settes når en uønsket hendelse som oppstår i en virksomhet ikke kan håndteres av det (de) aktuelle tjenestestedet(ene) alene. Dermed må krisen håndteres på neste virksomhetsnivå − byrådsavdeling, bydel, etat eller kommunalt foretak.

• Nivå 2: Her er vi over på sektorhåndtering. Da har man en uønsket hendelse som ikke kan håndteres av virksomhetens ressurser alene eller som berører flere virksomheter i sektoren. Da vil hele eller deler av byrådsavdelingens kriseledelse settes for å bistå virksomheten(e).

• Nivå 3: Overordnet koordinering gjennom Sentral kriseledelse. Nivå 3 settes når en uønsket hendelse ikke kan håndteres av byrådsavdelingen alene eller som berører flere virksomheter og sektorer i kommunen. Hele eller deler av Sentral kriseledelse settes. Sentral kriseledelse skal koordinere informasjon, beslutninger og ressurser i kommunen, samt støtte virksomhetene og bidra til normalisering.

Det har kun skjedd tre ganger siden Andre verdenskrig at Oslo kommune har satt sentral krisestab – altså krisehåndtering på nivå 3:

• Under tsunamien i 2004.

• Etter terroren 22. juli 2011.

• Og i 2020, under koronapandemien.

På grunn av koronapandemien har Oslo kommune hatt krisestab helt siden februar 2020. Kommunen satt krisestab på nivå 2 allerede 28. februar 2020. Men det eskalerte som kjent fort på den tiden. Nivå 3, der byrådslederen selv leder krisestaben, ble satt 11. februar. Dette varte fram til i høst, før man igjen gikk «ned» til nivå 2, der Oslo kommune fortsatt befinner seg.

− Men det kan fort skje at vi må opp på nivå 3 igjen. Det er vi forberedt på, sier Raymond Johansen.

− Kriser er politikk

I starten av koronapandemien fikk regjeringen ro til å handle. Verken presse eller opposisjon stilte mange kritiske spørsmål til det som skjedde. Slik er det ofte under kriser. Når den oppstår, har vi tillit til at myndighetene gjør det som skal til. Men etter hvert så ble også koronapandemien gjenstand for politisk debatt. Og Raymond Johansen var blant dem som sto midt i den.

− Jeg er blitt anklaget for å «politisere» koronahåndteringen. Det synes jeg er litt rart. Selvfølgelig har håndteringen av denne krisa handlet om politiske prioriteringer. Alle avgjørelser har vært fattet på et medisinsk og faglig grunnlag. Men beslutningene om tiltak er det til syvende og sist politikerne som gjør. Slik er det i et demokrati.

Johansen viser til debatten om arbeidsinnvandring tidlig i koronapandemien. Regjeringen vegret seg lenge for å stenge grensene for utenlandsk arbeidskraft da flere store virksomheter var avhengige av den.

− Det var et eksempel på en politisk beslutning, der regjeringen prioriterte bedriftenes behov høyere enn behovet for å ha kontroll over importsmitten. Slik har det vært på både nasjonalt og lokalt nivå: Man tar med seg faglige innspill, men beslutningen som til slutt fattes er politisk. Dermed blir krisehåndteringen også en del av det politiske ordskiftet, sier han.

En av de mest kritiske merknadene Koronakommisjonen hadde i sin rapport om de nasjonale myndighetenes håndtering av pandemien i mai i år, handlet om beslutningen om å stenge ned Norge. Den ble ikke tatt av Kongen i statsråd, altså av regjeringen. I alle fall ble den ikke det formelt sett. Det var Helsedirektoratet som bestemte å stenge ned Norge. Det mener kommisjonen var demokratisk problematisk.

− Denne tydelige kritikken fra Koronakommisjonen understeker hvor viktig den demokratiske kontrollen over krisehåndteringen er. Det er politikernes ansvar. Og derfor må de ta og ha det siste ordet, sier Raymond Johansen.

Skyting og gatevold

Skyteepisodene i Oslo den siste tiden, og knivstikkingen ved Kuben videregående skole sist uke, er også eksempler på politiske saker, erkjenner Raymond Johansen.

− Dette er hendelser som absolutt har en politisk side, sier han, og viser til samarbeidet med Oslo-Politiet i det såkalte Politirådet.

−Jeg leder selv Politirådet sammen med politimesteren i Oslo. Og jeg har bedt om å bli oppdatert om hendelser oftere enn det som var vanlig før.

− Trygghetsbildet i Oslo er ekstremt politisk viktig, framhever byrådslederen. Oslo vil alltid ha storbyutfordringer og kriminalitetsbildet her er ifølge Johansen av en helt annen art enn andre steder, rett og slett på grunn av byens størrelse. Men likevel er de grunnleggende årsakene til mye av den kriminaliteten vi ser alltid en del av den politiske debatten.

− Og når det skjer slike episoder som vi har sett den siste tiden, så skyter naturlig nok debatten fart.

Kommunen er en beredskapsorganisasjon

− Folk lever livene sine i en kommune, ikke i en stat, sier Raymond Johansen.

− Kommunene er i realiteten beredskapsorganisasjoner, fortsetter han. − I en kommune behandler du små og store kriser hver eneste dag.

Byrådslederen lister opp etater: Brann- og redningsetaten, Vann- og avløpsetaten, Bymiljøetaten, Helseetaten …

– I en kommune jobbes det med kriser av ulikt omfang hele tiden.

− Hvordan kommunen reagerer når «noe skjer», kommer an på hva slags krise det er. Ingen kriser er like. Derfor er det viktig å lære av erfaring, slik vi har gjort under korona, sier Raymond Johansen.

For eksempel er evaluering avgjørende for læring. Oslo kommune er allerede i gang med å evaluere sin egen koronahåndtering, og skal ha en omfattende evaluering av håndteringen i alle deler av kommunen.

Gjennom pandemien har Oslo kommune også styrket sin beredskapsetat betraktelig og bygget opp «en enorm kompetanse», slik Raymond Johansen ser det.

− Vi kjenner jo byen vår mye bedre enn staten. Og det hender at de sentrale helsemyndighetene hører på råd og anbefalinger fra oss også.

− Mens jeg «har deg her». Kommer det flere lokale koronatiltak? Dere har satt i gang massetesting av skoleelever. Hva med koronapass, vil det komme?

− Nye tiltak er noe vi vurderer og diskuterer fortløpende. Vi har jevnlige møter om dette, og følger svært nøye med på utviklingen. Alle tall analyseres og diskuteres. Ikke minst tall på innleggelser på sykehusene våre.

− Koronapass?

− Vi vurderer det også. Men dette er jo ikke klart fra nasjonale myndigheters side ennå, selv om de har sagt at kommunene står fritt til å innføre det. Dette er ingen «quick fix». Det er både juridiske og ikke minst etiske vurderinger som gjenstår før man kan innføre bruk av koronapass.

Samhandling, beslutningsvilje og kommunikasjon

Det første Raymond Johansen gjorde da han ble byrådsleder, var å legge beredskapsetaten inn under byrådslederens kontor.

− Jeg var partisekretær i Arbeiderpartiet under 22. juli, og visste av erfaring at det er viktig å være tett på ledelsen når en krise oppstår, sier han.

Det er alltid vanskelig å definere hva som er en krise. Og den kommer gjerne uanmeldt. Det illustrerer opptakten til koronakrisen i begynnelsen av mars 2020 ganske godt. Da visste man om «denne sykdommen», men ante ikke hva man sto overfor.

− 4. mars 2020 var jeg i Stockholm. Jeg skulle på et møte, men ble sittende på hotellrommet hele dagen og krangle med staten, forteller Raymond Johansen. Det var en kort uke til Holmenkollen skifestival 2020, og kommuneoverlegen i Oslo mente det var uforsvarlig å la den gå av stabelen med tilskuere i Holmenkollen.

− Staten ville ikke ta ansvar for å avlyse. Man fryktet erstatningssøksmål. Men vi måtte fatte en beslutning. Til slutt skar jeg igjennom, og sa at Oslo avlyste hele arrangementet.

− Og resten er historie …

− Tre kulepunkter: Hva er det viktigste du og kommunen har lært om kriseledelse gjennom pandemien?

• Betydningen av samhandling.

• Betydningen av å ha vilje til å fatte beslutninger.

• Behovet for og viktigheten av klar og tydelig kommunikasjon.

− Takk skal du ha ….

- Bare en ting til, avbryter byrådslederen.

− Jeg er så ufattelig stolt av offentlig sektors og Oslo kommunes evne til endring og omstilling. Den kanskje aller viktigste erfaringen fra pandemien har vært å se kommunens 53.000 ansatte vise hvordan en kommune kan være så til de grader innovative og nytenkende.