Magefølelsen – ledernes indre «vismann»

Hva er egentlig det best egnede «verktøyet» for å finne fram til den rette kandidaten når en bedrift skal ansette? Magefølelse eller personlighetstest? Spørsmålene er langt fra nye, men debatten føres fortsatt med glød og stort engasjement.

Det er et omfattende og kontroversielt fagområde. På den ene siden står toppforskere som slår fast at sammenhengen mellom skåren på personlighetstest og jobbprestasjoner i praksis er null. På den andre forskere og konsulenter som påstår at gode tester er til stor hjelp for å finne de best egnede til en bestemt jobb.

Menneskets indre stemme

Hva Paul Moxnes står for i den faglige debatten, er lett å få øye på. Han er overbevist om at ledere gjør best i å følge sin intuisjon – og magefølelse. Magefølelse er et bedre ledelsesverktøy enn måling av kandidater gjennom personlighetstester.

«Magefølelsen er det samme som Sokrates` indre stemme som han fulgte. Stemmen fra «Guden» inni ham. Bevissthetens stemme, hans indre vismann. Dette er en «konsulent» å foretrekke, skriver han.

Passasjen er hentet fra hans nye, lettleste bok «Organisasjonspsykologi – Essays for ledere». I den presenterer han seks faglige essays om psykologi og ledelse. Det fordi ledere trenger innsikt i psykologi for å kunne bli og være gode ledere, mener han.

Et godt kompass

I boka vier Moxnes noen avsnitt nettopp til magefølelsen. I situasjoner med usikkerhet og mangel på fakta, som i ansettelsesprosesser, må beslutninger tas på grunnlag av en god porsjon gjetting. Den kan være basert på sunn fornuft, men også på sunn intuisjon. Noen sier at intuisjon er hjerte- og magefølelser, bygget på tidligere og langt på vei glemte erfaringer, skriver organisasjonspsykologen.

– Jeg ser på magefølelsen som en slags gave fra Gud, kunnskapen som Adam og Eva fikk med seg. Den har berget menneskene siden evig tid og fått menneskeslekta til å overleve, sier han til Dagens Perspektiv.

Han mener at menneskene har greid å ta med seg denne evnen inn i det moderne samfunnet.

– Jeg tror at sunn intuisjon også har sitt opphav i erfaringer som gjennom tusener av år er blitt nedfelt i vårt kollektive sinn. Magefølelsen er ikke feilfri, men likevel et godt kompass, slår den snart 80 år gamle trønderen fast.

Han har tidligere både undervist ved Universitetet i Oslo og Handelshøyskolen BI.

Avgjørende for å oppnå mål

Oppmerksomhet om egne følelser er, sammen med evnen til å sette ord på dem, grunnleggende for all psykologisk innsikt, også i lederarbeid, understreker den erfarne organisasjonspsykologen. Følelser, inkludert magefølelser, er avgjørende for vellykket måloppnåelse, legger han til og viser til bred forskning om følelser.

Hovedpoenget med teorien om magefølelser er at kontakten med følelser vanligvis er nødvendige for å kunne treffe rasjonelle beslutninger – beslutninger som fører til noe godt, sier han til Dagens Perspektiv.

– Følelser er fakta. Vi gjør klokt i å kjenne på følelser, poengterer Paul Moxnes.

Det viktige førsteinntrykket

Magefølelse er nært knyttet til førsteinntrykket en får når man møter et annet menneske, mener han.

– Når vi møter et for oss nytt menneske, slår magefølelsen inn. Avgjørelsen tas i løpet av så lite som et hundredels sekund. Liker jeg vedkommende, eller gjør jeg det ikke? Virker han dum eller smart, forklarer Moxnes og viser til bulgarske Alexander Todorov, professor i psykologi.

Todorov underviser for tiden ved University of Chicago Booth School of Business. Og forsker på hvordan mennesker oppfatter, evaluerer og gir mening for den sosiale verdenen.

Moxnes mener at forskning viser at førsteinntrykket gir et sant inntrykk. Et inntrykk du kan stole på.

At han selv har gjort svært gode erfaringer med både magefølelse og førsteinntrykk, er hans kone et bevis på.

– Jeg husker det fortsatt. Jeg kom inn i et rom, oppdaget henne, og pang sa det. Hun hadde det visst på samme måte, humrer Moxnes.

Det var for godt over 50 år siden, og de to er fortsatt sammen.

Endres nesten ikke

Da Moxnes foreleste ved Handelshøyskolen BI i Oslo, brukte han selv en personlighetstest på «sine» studenter, for å måle deres magefølelse og opplevelse av førsteinntrykk. Til det brukte han den mye anvendte og vitenskapelig forankrede fem-faktor-modellen - Big Five.

Noen måneder ut i studiet gjentok han testen. Funnene viste at førsteinntrykket nesten ikke hadde endret seg.

Også hans egen «forskning» viste altså at førsteinntrykket av et annet menneske er rimelig konstant. Og at førsteinntrykket, og magefølelsen en får ved å møte en ukjent person, gir et sant inntrykk.

– Forskning viser dessuten at mennesker er villige til å opptre i tråd med det førsteinntrykket de har gjort, legger organisasjonspsykologen til.

Den viser også at menn er mer tilbøyelig til å holde fast ved dette inntrykket, mens kvinner justerer sitt inntrykk oftere underveis.

– Mye forskning gir også belegg for at magefølelsen bør være det førende elementet når viktige avgjørelser tas. Noe som amerikanerne kaller for «gut feeling», sier Moxnes.

– Så du mener at magen er et godt styringsverktøy?

– Ja, så absolutt. Noen av de mest profilerte næringslivslederne her til lands fremsnakker magefølelsen sin, svarer trønderen og viser blant annet til Rimis Stein Erik Hagen og DNBs tidligere konsernsjef Rune Bjerke.

Ikke ufeilbarlig

Paul Moxnes er klar på at han ikke tror at magefølelsen er ufeilbarlig.

– Nei, det er den ikke. Ingen av metodene for så vidt. Magefølelsen er ikke perfekt, men et godt startsignal for å ta avgjørelser. Et trygt kompass. Magefølelsen kommer fra dybden av sjela di, understreker han og legger til:

– Hjernen din er ikke like klok som magen din.

Moxnes mener at konteksten har alt å si. Altså sammenhengen i hvilken du velger å følge denne magefølelsen.

– Ja. Kontekst, kontekst, kontekst. Magefølelsen er alltid knyttet til en kontekst, poengterer trønderen.

Han forteller at han en gang var over en lengre periode i Japan.

– Det var mange nye, fremmede inntrykk. Ny kultur. Der greide jeg ikke å stole på min magefølelse, innrømmer Paul Moxnes.

Men stemmer konteksten, gjør som regel også magefølelsen det, er han overbevist om og kommet med et annet eksempel.

– Hvis du velger den nye jobben din etter magefølelse, så elsker du den, mener organisasjonspsykologen.

Tester er milliardbutikk

– Men åpner du ikke for «trynefaktor» når du velger å følge magefølelsen?

– Jeg er enig i at trynefaktoren vil kunne spille inn, men jeg mener at også personlighetstestene diskriminerer. Når du bruker magefølelsen, er du ikke bundet av et bestemt antall spørsmål, og du får en mye bredere kunnskap om personen enn gjennom tester, svarer Moxnes.

Eller, som han skrev i sin tidligere bok «Samspill & ledelse»: «Troen på at vi kan finne en person med den rette «biologiske» personligheten ved hjelp av personlighetstest, er bare en ønskedrøm, en fantasi av det arketypiske slaget.»

– Personlighetstester er milliardbutikk. Der business er involvert, blir både påstander og forskning mindre troverdig, mener Paul Moxnes og viser til den norsk-amerikanske forskeren Thorstein Bunde Veblen som hevdet det samme for rundt 100 år siden. Senere har psykologisk forskning konkludert det samme, poengterer han.

– Vil noen selge deg noe du ikke helt vet hvordan vil fungere, vær skeptisk. Når det gjelder en bil, finner du det relativt fort ut om den ikke virker som lovet. Er det derimot en personlighetstest, kan du kjøre på felgen og i feil retning helt uten at du merker det resten av livet, kommer det fra den snart 80 år gamle professoren i organisasjonspsykologi.

Blir ikke slutt på personlighetstester

Å anta at det eksisterer avgjørende og konsistente egenskaper ved et menneske, ut over det mest trivielle som en viss klokskap og trang til å utrette noe, er ikke et hensiktsmessig utgangspunkt i arbeidet med å finne egnede medarbeidere, synes Paul Moxnes.

– Personlighet er blitt definert som noe temmelig konstant. Og mange har tenkt at da kan det jo være greit å måle den. I dag sier imidlertid forskningen at personligheten kan endres, understreker trønderen.

– Den kan formes omtrent som plastelina, slik som den amerikanske professor Brent Roberts har forsket fram. Å rekruttere folk ut fra skåren på en personlighetstest, blir da for dumt, synes Moxnes.

Likevel tror han ikke at personlighetstester vil forsvinne med det første.

Tanken om at en jobbsøkers personlighetstrekk har betydning for hvor vellykket han eller hun blir i jobben, har så stor intuitiv appell at den neppe vil bli oppgitt med det første, mener bokforfatteren.

«Mageråd» til ledere

– Så lederne bør ikke se seg blind på personlighetstester, men heller følge magen når de skal ta viktige avgjørelser?

– Ja, mitt råd er å holde fast ved magefølelsen. Å kutte ut magefølelsen, er som å kvitte seg med et viktig organ i kroppen, eller å kappe av en arm. Det er viktig å huske på at magefølelsen er basert på generasjonslang erfaring.

Hvorfor han valgte å skrive om organisasjonspsykologi i essayform?

– Latskap, svarer Moxnes kontant.

– Jeg var lei av å sjekke referanser. I mitt fag kan du alltid finne referanser som passer ditt syn, svarer han og humrer.

Boka ble en kombinasjon av egen forskning gjennom årene, lesing og egen erfaring. Og for ordens skyld: referansene til andres forskning er samlet bakerst i boken.

Går alt etter planen, er «Organisasjonspsykologi» ikke hans siste bok. Han jobber allerede ved enda en. Den skal handle om personlighet.

– Jeg har kommet til opptellingsalderen. Jeg tror at dette blir den tolvte, sier den 80 år gamle professoren.