Over barrierene for å kunne mestre

Ledelse er en praksis som mange ledere kan lære seg å gjøre bedre, men en praksis som ikke egner seg for alle, skriver professor Tom Karp. Ledelse handler i stor grad om mestring. I boken «Å lede i usikkerhet» peker Karp på tre faktorer som bidrar til å skape mestring for ledere:

• Mengdetrening. Øvelse gjør mester. Det er ikke nok med kurs hos en lederutvikler eller master i administrasjon og ledelse fra en handelshøyskole. Erfaring gjør deg med andre ord bedre i stand til å mestre din lederrolle.

• Egentrening. Det holder ikke å kun «inneha jobben». En leder som ønsker å mestre bør jobbe bevisst med egen læring og utvikling. Kombinasjonen av å videreutvikle tidligere kunnskap og ferdigheter, systematisk å trene på oppgaver man skal gjøre, samt være åpen for ny kunnskap og ikke være for redd for å gjøre feil, øker lederens mestringsevne.

• Mestringstro. Mestringstro er evnen til å organisere og utføre handlinger som er nødvendige for å gjøre det man skal. Et er en funksjon av tro på egne ferdigheter og evner, og at man tror man er i stand til å løse oppgavene. Mestringstro skiller seg fra selvtillit, da selvtillit stort sett handler om egenverdi. Mestringstro er mer komplekst, og er dermed vanskeligere å «påvise».

• Dynamikk mellom mennesker. Organisasjonen som sådan er i tillegg en viktig suksessfaktor. Det er ikke lederen alene som påvirker utviklingen av en organisasjon, men også det organisatoriske fellesskapet og den konteksten han eller hun er en del av, og hva man der anser som akseptabelt og effektivt, tenkemåte, kunnskap og adferd. Det er derfor det er matchen mellom lederen og organisasjonen som gjør at det ledes godt og leveres resultater.

To barrierer

I boken sin peker Tom Karp også på to spesifikke barrierer hos ledere som særlig hindrer ledere i å utøve god ledelse, med desentralisert ansvar og beslutninger.

Behovet for makt: Ledere bruker sjelden det begrepet om seg selv. De sier at det som otiverer dem i en lederjobb er å hjelpe andre, påvirke, delta i viktige prosesser, eventuelt ta ansvar og beslutninger.

Men det som ligger under slike utsagn er imidlertid et behov for makt. Mange ledere har en vilje til makt, og ikke minst en uvilje til å gi fra seg makt. Det kan vanskeliggjøre desentralisert og selvstyrt jobbing i organisasjoner.

Når sterk vilje til makt samvarierer med behov for kontroll og vanskeligheter med å gi andre mennesker tillit, får man en giftig cocktail som lett kan føre til destruktiv lederadferd og at makt og myndighet sjelden delegeres.

Frykt: Frykt skaper også hindringer for effektiv ledelse, samt gjør desentralisert organisering vanskelig. Skam er en fryktreaksjon mange får når de har gjort noe galt. Det gjelder følgelig også ledere i maktposisjoner hvor mye kan stå på spill. De frykter for å gjøre noe galt.

Mange ledere er redd for ikke å være kompetente nok, ikke å ha oversikt og kontroll, samt ikke å levere i henhold til forventninger. Frykt påvirker overraskende mye av lederes adferd, skaper barrierer for god ledelse og hindrer nye organisasjonsformer.

Særlig gjelder det frykten for ikke å ha kontroll, samt for ikke å virke kompetente nok når man som leder utfordres i flatere og mer selvstyrte og autonome organisasjoner hvor makt er desentralisert.

Kilde: 'Å lede i usikkerhet', Tom Karp, 2022