Forsvarets sjefskurs: − Selektering av eliter

­− Poenget med Sjefskurset er nettopp at du selekterer eliter. Deltakerne har allerede blitt en del av eliten gjennom de jobbene de har som kvalifiserer dem for inntak, samt de anbefalingsbrevene de får fra folk som er sponsorer for deres inntreden, sier professor i organisasjon og ledelse ved Handelshøyskolen BI, Jan Ketil Arnulf.

− Slik sett likner Sjefskurset alle andre «toppleder-kurs» i verden: Selv elitene trenger påfyll av kunnskap, men det er interessant å spørre om kursene har størst virkning på kunnskapene eller på nettverkene selv, sier han.

Men Arnulf ser absolutt nytten av slike kurs.

− Suksessen bak mange slike kurs er nettopp at erfarne mennesker med stort samfunnsansvar møter liknende mennesker i samme kull. Vi vet at dette ikke blir det samme dersom folk møter medelever på vesentlig forskjellig alders-, erfarings- og maktnivå. Det er dermed avgjørende at disse menneskene har noen sammenfallende erfaringer og ansvar. Slike personer kan heller ikke undervises på samme måte som uerfarne 20-åringer.

− For totalforsvarets fungering er det sikkert viktig at mange ledere for viktige samfunnsstrukturer forstår hvilken helhet de inngår i.

En av svært få eliteinstitusjoner i Norge

Som samfunn ville vi kanskje vært fattigere uten Sjefskurset, påpeker Arnulf. Imidlertid, legger han til, «deltakerne er en gruppe med forhåndsselekterte, meningssterke mennesker med dårlig tid og mange viktige oppgaver i livet».

− Sjefskurset er en av svært få eliteinstitusjoner i Norge, der deltakerne velges ut på bakgrunn av at de har eller blir gitt en slags opphøyet status. Noe av det viktigste for deltakerne er nok hvilke nettverk kurset gir tilgang til.

− Derfor bør alle samfunn som etablerer slike kurs ha et øye med hvilke seleksjonsmekanismer man setter i gang her, og man bør prøve å unngå at programmene, som vel har som mål å være en investering i økt kunnskap i samfunnets kompetanse, skaper et slags losje-nettverk. Vi ønsker jo et samfunn bygd på prestasjoner og kunnskap. Jo mer nettverkene blir et mål i seg selv, jo mer vil de svekke samfunnets yteevne, i stedet for å styrke det.

Ligner MBA-kurs for toppledere

Jan Ketil Arnulf mener at Sjefskurset ligner på den typen EMBA-programmer (ececutive master in business & administration) som BI og andre handelshøyskoler over hele verden tilbyr til toppledere.

− Disse kursene er gjerne er dobbelt så dyre og mindre teknisk utfordrende for deltakerne som et ordinært MBA-program, men prestisjen ligger i det eksklusive, i at man er selektert. Eksklusivitet oppnås enten gjennom en trang utvelgelsesprosess eller gjennom prisen på programmet. De fleste tar slike programmer for den fordelen de oppnår gjennom videre selektering, sier han, og legger til at «veien helt til topps burde gå mer gjennom prestasjoner enn hvem man kjenner».

− Men sånn er det ikke alltid.

− Det handler om å utvikle nettverk og overblikk. Det er flinke folk som lager disse kursene. Så det skal godt gjøres at det ikke blir relevant for deltakerne, sier Arnulf, som mener at man også bør tenke over kursets virkning på deltakernes «mentale modeller».

− Forskningen viser at lederkurs får bedre evalueringer hvis deltakerne får bekreftet mange av sine tidligere forestillinger. Elite-orienterte kurs løper alltid en risiko for å bekrefte elitenes verdensoppfatning, men det kan være tøft for dem som underviser å utfordre deltakerne for mye. Selvstudium og innlevering av kompliserte oppgavebesvarelser er en vanskelig balansegang her. Men du lærer å kjenne andre som ligner deg selv, andre som er en del av eliten. Du kommer på fornavn med dem.

«Alumni-psykologi»

Sjefskurset til Forsvaret kan ifølge Arnulf dermed spille på en type «alumni»-psykologi, som mange toppskoler i verden gjør bruk av, og som vi vanligvis ikke har i Norge. Ingen faller i nostalgisk gråt ved å møte andre som har gått på Nesodden videregående skole, men alle de såkalt beste MBA-skolene, og særlig EMBA-programmene i verden, gjør bruk av dette felles «vi-et».

− Se bare på de franske eliteskolene Plytechnique og ENA. I Frankrike utgjør disse en stat i staten gjennom det nettverket og de forbindelsene alle som har gått der, har opparbeidet seg.

− På en positiv måte sier slike kurs mye om hvordan alle, også unge og uerfarne, vil trives med undervisning som engasjerer dem der de er. Men der makten er samlet, vil vegringen mot ubehagelig lærdom kunne få ubehagelige konsekvenser, sier Jan Ketil Arnulf.

− Selekteringen er helt essensiell her. At du er én av svært få.