SSB svarer på kritikken: − SMB Norge har flere gode poenger, men våre beregninger er ikke feil

I et innlegg og etterfølgende intervju med Dagens Perspektiv kritiserer direktøren i SMB Norge, Jørund Rytman, analysen SSB har gjort på oppdrag av Finansdepartementet, der SSB har sett på betydningen av økte strømpriser for ulike deler av næringslivet i Norge.

− Ikke feil

Dagens Perspektiv har spurt mannen bak strømanalysen, forsker i SSB Lasse Eika, om en kommentar til kritikken.

Eika er tydelig på at analysen helt sikkert kunne vært både grundigere og tatt opp i seg flere momenter, men at tidspress og bidro til at forskerne måtte sette noen rammer og gjøre noen begrensninger.

− SMB Norge har noen gode poenger, sier Eika. Men han er krystallklar på en ting: − Det er ikke feil i våre beregninger.

I innlegget skriver SMB Norge» blant annet: «Derfor har vi bedt våre eksperter om å gå litt dypere i disse utslagsgivende tallene. De mener SSB har gjort tydelige feil i sine beregninger».

− Stemmer det? spør Eika. − Vi har ikke gjort feil i beregningene. SMB Norge ønsker andre beregninger enn det vi har gjort, men det er noe annet enn feil.

− Det er for øvrig fint at SMB-Norge ønsker å forbedre beskrivelsen av strømsjokket for næringslivet, legger han til.

Tydelige på hva som er med og ikke

SMB Norge skriver videre i sitt innlegg at «SSB-analysen som konkluderte med at ‘strømpris-sjokket for næringslivet har moderate konsekvenser’, har hatt enorm påvirkning på beslutningene som er tatt rundt strømstøtten».

Lasse Eika mener SSB har vært tydelige på hva de har tatt med i beregningene og ikke:

− Vi skriver at vi tror strømsjokket er moderat for de fleste i næringslivet og at andre markedsforhold enn strømprisen er langt viktigere for de fleste. Vi er helt tydelige på at vi da har basert oss på priser fram til juli da prisen var rundt 160 øre. Vi er også tydelige på at en del næringer og foretak kan få problemer, sier han.

− SMB Norge mener at «analysen er tilbakeskuende og ikke inkluderer vinteren som kommer». Kommentar?

− Enig, og det er vi helt tydelige på, sier Eika, og trekker fram følgende sitat fra SSB-analysen:

«Strømsjokkfaktoren er beregnet for en økning i spotprisen fra omtrent 40 øre (gjennomsnitt for 2019) til 160 øre (gjennomsnitt for januar-juli 2022). Dersom strømprisene i lange perioder blir liggende langt over prisene vi har sett så langt i 2022, vil også strømsjokkfaktoren øke. Med en spotpris på 400 øre/kWh blir kostnadsendringen, og dermed strømsjokkfaktoren, tre ganger så stor».

− Vi tar forbehold og forteller om dem. Det er ikke opplagt at analysen hadde blitt bedre om vi prøvde å spå framtida.

Omsetning eller driftsresultat?

SMB Norge er også kritiske til at SSB tar utgangspunkt i bedriftenes omsetning i sin analyse. Det er nemlig langt fra opplagt at høy omsetning er ensbetydende med høyt overskudd og god lønnsomhet. Videre mener SMB Norge at analysen er såkalt partiell – at den ikke sier noe om andre forhold og andre uventede kostnadsøkninger som kan ha betydning.

Til det svarer Lasse Eika at det var et bevisst valg å ta utgangspunkt i omsetning.

− Vi ønsket å normere mot noe og valgte omsetning, altså driftsinntekter. Tallene ble rimelig like om vi heller valgte driftskostnader. Driftsresultatet vil være veldig følsomt for hvordan strømkostnader smitter over i salgspriser, samt endringer i andre priser og volum siden 2020, som er det vi hadde regnskapsdata for, forklarer Eika. − Vi tror ikke brukerne av artikkelen blander sammen omsetning og driftsresultat.

Han påpeker videre at SSB også er helt tydelige på at de i sin analyse ikke gir et fullstendig bilde av alle foretaks utfordringer. Blant annet skriver de i sin analyse:

«Strømsjokkfaktoren kan være nyttig for å identifisere næringer som i større eller mindre grad er eksponert for endringer i strømprisene. For å bedømme alle utfordringer i ulike næringer vil imidlertid endringer i andre markedsforhold som volum og priser på innsatsfaktorer og ferdige produkter, samt driftsresultat, også være viktig».

− Det stemmer sikkert at små bedrifter har andre utfordringer enn store bedrifter, og det ser ikke artikkelen eksplisitt på. Jeg er enig i at det kunne vært nyttig å gjøre en slik øvelse, men det hadde vi dessverre ikke tid til, erkjenner Lasse Eika.

− Det er jo mange dimensjoner som det kan være nyttig å utforske, som vi ikke har utforsket: urban/rural, egenskaper ved eiere/arbeidere, kapital i foretaket med mer, sier SSB-forskeren som heller ikke er helt enig i at bransjeinndelingen og de store talls lov «sminker» resultatene, slik SMB Norge påpeker i sitt innlegg.

− I en av de to tabellene i analysen har vi delt inn utvalget i 140 næringer, det anser jeg som en ganske presis inndeling, sier Eika, og fortsetter:

− Begrepet «store talls lov» brukes på en måte jeg ikke er vant til, men jeg antar det siktes til at små foretak kan få liten betydning for gjennomsnittstall. Vi rapporterer tall for strømsjokk for medianen og kvartiler, der små foretak teller like mye som store. Kvartil og median er i denne sammenheng strømsjokket til det foretaket med 25, 50 og 75 prosent høyest strømsjokk. Første kvartil, for eksempel, angir størrelsen der 25 prosent av foretakene har mindre og 75 prosent har mer.