− Vi må være på vakt mot det som putrer under overflaten

I den ferske boken «Eliter i endring» påpeker forfatterne at konsensus-tankegangen i det norske samfunnet i framtiden vil bli utfordret.

«Mulighetene for sosial polarisering kan se ut til å være større enn noen gang siden annen verdenskrig», konkluderer forskerne bak boken.

­I et intervju med Dagens Perspektiv sier en av forfatterne, professor Fredrik Engelstad, at både innvandring og «by vs land» sannsynligvis kan skape økt polarisering også i Norge.

Faren for økt polarisering ble også tema da «Eliter i endring» ble lansert og debattert ved Institutt for samfunnsforskning nylig.

Boken beskriver en norsk elite preget av konsensus, tillit og forsvar av «den norske samfunnsmodellen». Og under lanseringsdebatten var det enighet om at vi i Norge i dag har et slags meritokrati – der det er kunnskaper, kompetanse og hardt arbeid som gir posisjoner og lederroller. Og at den norske eliten er «forsvarere av systemet» og styrt av å lete etter konsensus.

LES MER ELITER:

• Norge har verdens kjedeligste elite

• Dette er den norske eliten

• Eliten som ikke vil være elite

• Vi må være på vakt mot det som putrer under overflaten

Begynnende tillitsbrist

Men ikke alle kjøper denne «kose-beskrivelsen» av den beskjedne og ydmyke norske eliten. I alle fall ikke hvis man retter blikket litt framover i tid.

− Man forsøker å lage litt Kardemommeby-stemning i denne boka, synes jeg. Jeg føler at det er en økende polarisering også i det norske samfunnet. Vi kan se en del av de samme tendensene og motsetningsparene som i USA, Frankrike, Storbritannia. Det ligger en del misnøye her, sier Bjørgulv Braanen, politisk redaktør i Klassekampen.

− Vi har en begynnende tillitsbrist i det norske samfunnet. Vi må være på vakt mot det som putrer under overflaten, mener Braanen. Og han får langt på vei støtte av konsernsjef i Schibsted, Kristin Skogen Lund:

− At de fleste er i en slags konsensuselite har vært en enorm styrke for Norge. Ja, jeg er bekymret for den økende polariseringen vi også ser i Norge. Det virker som om enkelte dyrker konflikten og at særinteresser vinner gehør. Vi hører ikke så mye fra 80 prosentene «i midten», sier Skogen Lund.

Hun mener at forrige stortingsvalgkamp var mer preget av «de og dem» enn vanlig. Hun bruker NHO og LO som eksempel på «konfliktdyrkingen»:

− Jeg kan tenke meg at NHO og LO er enige 85 prosent av tiden. Men det er de 15 prosentene med uenighet som blir trukket fram og «dyrket». Det gir et inntrykk av at motsetningene er mye større enn de er.

Eliteopprør

− Ja, det er jo en elitekonsensus. En global sådan. Vi er en del av en globalisert verden. Denne enigheten har ført til økte forskjeller og lavere lønn og økt usikkerhet globalt, sier Braanen.

− Vi har vært forskånet hittil. Men disse utviklingstrekkene kan komme hit. Elitene er mindre opptatt av distriktspolitikk, de er for EU og er liberale til innvandring, til forskjell fra folk flest, framhever han.

− Man må ha øret til bakken i en helt annen grad framover, mener Bjørgulv Braanen, og kommer med et ferskt eksempel:

− Se på konfliktene rundt Nesna og domstolsreformen. Da gikk universitetsdirektører og domstolsadministrasjon ut og kritiserte de folkevalgte i sterke ordelag. De sakene har skapt et veldig sjeldent «eliteopprør» i Norge, mot folkevalgte politikere.