Ytringsfriheten på norske arbeidsplasser er strammet inn de siste fem årene

Offentlige arbeidstakere vurderer sine ytringsbetingelser som dårligere enn hva ansatte i privat sektor gjør. Dessuten viser utviklingen en negativ trend: Det står dårligere til med ytringsfriheten på norske arbeidsplasser i 2021 enn det gjorde i 2016.

Det viser en fersk undersøkelse Respons Analyse gjorde for Fafo i oktober i fjor.

Blant ansatte i offentlig sektor er 43 prosent enige eller delvis enige i påstanden «Toppledelsen begrenser mine muligheter til å ytre meg av hensyn til virksomhetens omdømme».

I privat sektor svarer 36 prosent det samme.

Til påstanden «Jeg risikerer å bli møtt med uvilje fra leder/sjef hvis jeg kommer med kritiske synspunkter om forhold på jobben» sier 39 prosent av ansatte i offentligsektor seg enig/delvis enig, mens andelen enige i privat sektor her ligger på 31 prosent.

Innskrenket ytringsfrihet

Men det mest oppsiktsvekkende ved Fafos undersøkelse er nok likevel at andelen som mener deres ytringsfrihet blir innskrenket av ledelsen har økt siden en tilsvarende undersøkelse i 2016 – både i offentlig og privat sektor.

Ytringsbetingelser er et lederansvar, og ytringsbetingelser er nært koblet til arbeidsmiljø, påpeker Fafo og viser til at det i 2020 ble tilført et nytt punkt i arbeidsmiljøloven, der det framgår det at lovens formål er «å legge til rette for et godt ytringsklima i virksomheten».

Dette kan tolkes som en tydeliggjøring av arbeidsgiveres ansvar for å sikre at arbeidstakerne har gode ytringsbetingelser, skriver Fafo om funnene i undersøkelsen.

Fafo framhever at når de sammenlikner svar fra to ulike undersøkelser – fra 2021 og 2016 − skal man være varsomme med å trekke bastante konklusjoner. Likevel drar Fafo følgende konklusjon: Utviklingen for ytringsbetingelsene ved norske arbeidsplasser viser en negativ trend, og offentlige arbeidstakere vurderer sine ytringsbetingelser som dårligere enn hva arbeidstakere i privat sektor gjør. Å snu en slik utvikling er en lederoppgave.