Statens mest verdifulle selskaper justerer lederlønningene først i 2024

Dagens Perspektiv har sett nærmere på lederlønningene i de fire mest verdifulle selskapene staten har eiendeler i, og hvordan disse skal iverksette Statens nye retningslinjer for lederlønn i selskaper med direkte statlig eierandel.

Staten forventer at retningslinjer er fulgt opp i styrets retningslinjer for lederlønn gjeldende fra 2023, og reflektert i lønnsrapporten for regnskapsåret 2023, men staten har også åpnet for virkningstidspunkt «senest 1. januar 2024».

Kraftig bonuskutt

Selv om næringsminister Jan Christian Vestre ikke fikk gjennomslag for at «ingen ledere i statlig eide selskaper skulle ha høyere lønnsvekst enn de ansatte i kroner og øre», er det liten tvil om at de skjerpede retningslinjene utfordrer lønnsnivået i selskapene der staten har direkte eierskap. I de nye retningslinje fra staten er det særlig to elementer som er sentrale for topplederne og toppledelsens lønninger:

• Maksimalt oppnåelig bonus ikke overstiger 25 prosent av fastlønn. Bonusen er normalt knyttet til de såkalte korttidsintensivene i selskapene.
• Summen av oppnåelig bonus og aksjeprogrammer i noterte selskaper ikke overstiger 55 prosent av fastlønn. Aksjeprogrammene, der det kreves en bindingstid på tre år, er såkalte langtidsintensiver.

Selskapenes lederlønnsrapporter gir detaljert innsyn i hvordan bonusene er beregnet.

LES MER | Bråstopp for Vestres tak for lederlønnsvekst i statseide selskaper

Telenor går lengst

Staten eier 54 prosent av Telenor, eierandelens verdi er 88 milliarder kroner på Oslo Børs.

Telenor-sjef Sigve Brekke fikk 16,3 millioner i samlet godtgjørelse i 2022, 7,7 prosent over 2021. Faste godtgjørelser utgjorde 72 prosent, variable 28. Se også Telenors lederlønnsrapport for 2022.

Telenor vedtok de nye retningslinjene på årets generalforsamling i mai, og de gjelder fra 1. januar 2024.

Her heter det: «I samsvar med de gjeldende statens retningslinjer legger den overordnede strukturen vekt på grunnlønn. Ved maksimal måloppnåelse vil de relative andelene utgjøre grunnlønn 65 %, årlig variabel lønn (STI) 16 % og langsiktig insentiv (LTI) 19 %.

Telenors kommende lederlønnspraksis gir altså en maksimal variabel lønn på 35 prosent av grunnlønn, mens statens forventninger altså setter streken på 55 prosent.

Høyere bonus for Equinors internasjonale ledere

Statens eierskap i Equinor er det suverent mest verdifulle. Eierandelen på 67 prosent er verdt 738 milliarder kroner i dag.

Equinor-sjef Anders Opedal fikk i 2022 en samlet godtgjørelse på snaue 19,6 millioner kroner, opp 10,9 prosent fra 2021. Faste godtgjørelser utgjorde 65 prosent, variable 35. Alle detaljer om lederlønningene i Equinor i 2022 finner du i lederlønnsrapporten fra selskapet.

I likhet med Telenor, vedtok generalforsamlingen i mai i år enstemmig Equinors nye retningslinjene for lederlønn i tråd med statens nye forventninger.

Årsaken til at disse retningslinjene først gjelder fra 2024, forklarer Rikke Høistad Sjøberg, talsperson for finansiell kommunikasjon i Equinor, slik:

– Konsernledelsens lønn er basert på retningslinjer for lederlønn, og disse fastsettes på generalforsamlingen, som normalt er i mai. Styret og ledelsen kan ikke avvike fra denne i sin lønnsfastsettelse og endringer gis normalt ikke med tilbakevirkende kraft, sier hun.

Maksimumsnivå for bonus halveres fra 50 til 25 prosent av grunnlønn, med unntak av konsernledere i Equinors internasjonale datterselskaper. Der er maksimalsatsen 100 prosent, til tross for at staten har understreket at «retningslinjene gjelder hele konsernet». Likevel: «Staten har forståelse for at det kan være særlige hensyn i datterselskaper. For utenlandske datterselskaper vil det for eksempel kunne være behov for lokale tilpasninger som innebærer avvik fra statens forventninger».

Uavklart i Norsk Hydro

Staten eier 34 prosent av Norsk Hydro, andelen er verdsatt til 44 milliarder kroner på Oslo Børs.

Hydro-sjef Hilde Merete Aasheim fikk i 2022 15,7 millioner kroner i samlet godtgjørelse, opp hele 28,5 prosent sammenlignet med 2021. Faste godtgjørelser utgjorde 65 prosent, variable 35. Hydros lederlønnsrapport for 2022 finner du her.

Hydro-styret arbeider med nye retningslinjer for lederlønn, men eventuelle endringer her blir ikke lagt fram før på generalforsamlingen i mai 2024. Om virkningstidspunktet blir 1. januar 2024 eller 1. januar 2025 er ikke avklart:

– En slik vurdering vil være en del av det arbeidet som vi forstår pågår nå, sier informasjonssjef Anders Vindegg i Norsk Hydro til Dagens Perspektiv.

Inntil videre gjelder altså Hydros eksisterende retningslinjer for lederlønn, som ikke er endret etter at staten kom med sine nye forventninger i desember 2022.

Her er maksimal bonus for konsernsjefen 50 prosent av basislønn, og 40 prosent for andre medlemmer av konsernledelsen. For langtidsintensivene er maksimum 30 prosent for hele konsernledelsen. I det perspektivet kan konsernsjef Hilde Merete Aasheim oppnå en variabel lønn som tilsvarer 80 prosent av basislønnen i 2023.

LES MER | Hydro-sjefen vil heller ha vil heller ha null utslipp og null ulykker enn maks utbytte

DNB venter til 2024

104 milliarder kroner er verdien av statens eierandel på 34 prosent i DNB.

DNB-sjef Kjerstin Braathen tjente 15,4 millioner totalt i 2022, opp 2,7 prosent fra 2021. Faste godtgjørelser utgjorde 79 prosent, variable 21. Detaljene finner du i DNBs lederlønnsrapport.

– Styret jobber med å tilpasse kompensasjonsordningen for ledende ansatte i tråd med de reguleringer som gjelder for finansbransjen, og i tråd med forventningene fra største eier. Denne vil legges frem på neste generalforsamling i april 2024, opplyser Even Graff Westerveld, konserndirektør for kommunikasjon og bærekraft i DNB, som uttaler seg på vegne av styret.

Han bekrefter at selv om de nye retningslinjene kommer først i april 2024, så vil virkningstidspunktet være 1. januar 2024.

Dagens retningslinjer for lønn til ledende ansatte i DNB sier at maksimal variabel godtgjørelse for konsernsjefen er 50 prosent av fastlønn.

Fasiten kommer i 2025

For lokomotivene i statens eierskap betyr denne gjennomgangen at det blir 2025, for Hydros del kanskje 2026, før fasiten om etterlevelsen av statens forventinger til lederlønn kommer.