Nytteverdien av mangfold er ulik fra styre til styre

Næringsminister Jan Christian Vestre har sendt et lovforslag til Stortinget som stiller krav om at alle store og mellomstore foretak må ha minst 40 prosent kvinner i styret. Det legges det opp til at de nye reglene skal innfases fra 2024, og at de i første omgang kommer til å gjelde for rundt 8000 selskaper.

Vestre har uttalt at forslaget medfører at det neste år vil være behov for å rekruttere inn cirka 6500 styrerepresentanter til styrene til mellomstore og store selskaper. De fleste av dem vil være kvinner. Bakteppet for lovforslaget er at kvinner innehar kun to av ti styreverv, ifølge tall fra SSB.

Fra før er det lovpålagt kjønnskvotering til styrene i allmennaksjeselskapene (ASA) og i de fleste offentlig eide selskaper. I Norsk anbefaling til eierstyring og selskapsledelse (NUES) fra 2021 heter det at styrer bør settes sammen blant annet med tanke på selskapets behov for kompetanse, kapasitet og mangfold.

Men hvilken verdi og nytte har økt mangfold i styrerommene for styrene selv? Og hvordan ser styrene på begrepet mangfold?