Publisert: 3. juli 2017 kl 10.43
Oppdatert: 3. juli 2017 kl 11.28
Magne Lerø (født 1954) er en norsk redaktør og forfatter. Han er redaktør og eier av Dagens Perspektiv, Samtiden, bransjeavisen Dagligvarehandelen, Convenience og KulturPlot gjennom selskapene Medier og Ledelse AS og Dagens Perspektiv AS.
Leder

Økte forskjeller

I likhetssamfunnet Norge vil det være skivebom å innrømme at man fører en politikk som skaper økte forskjeller. Høyre og Frp vil ikke en gang gå god for at fjerning av arveavgiften og redusert formueskatt skaper større økonomisk ulikhet.

Klassekampen presenterer i dag det nærmeste vi kan komme et bevis for at påstanden er sann. De har kontaktet 25 av høyest rangerte økonomene ved norske læresteder ifølge den internasjonale RePEc-listen. 16 av økonomene har svart. 13 av dem sier de tror de økonomiske ulikhetene vil øke framover. 15 av dem mener kutt i formuesskatt og arveavgift bidrar til økt ulikhet. Ingen bombe egentlig.

Folk flest forstår at det blir større økonomisk ulikhet når de som har mest penger får de største skattereduksjonene. Når fagfolkene er såpass entydige, kan en bli fristet til å regne det som «fake news» å hevde at fjerning av arveavgift og redusert formueskatt ikke fører til økte forskjeller. Men vi er i politikkens verden. Her er det lov å tro det som passer seg.

Vi er i politikkens verden. Her det lov å tro det som passer seg.

Siv Jensen og Erna Solberg mener arveavgift og formueskatt er feil fokus.

– Det er ikke der de store kildene til ulikhet i vårt samfunn ligger. For å bekjempe ulikhet er det viktig at det skapes arbeidsplasser. Da må det lønne seg å investere i norske arbeidsplasser, uttalte Solberg for en tid tilbake til NTB.

– I den verdenen vi er i nå, må vi omstille oss mer. Vi har snakket om ulikhet på en annen måte. Noen bruker bare å snakke om økonomisk ulikhet i form av skatter og lønnsnivåer. Vi er mest opptatt av ulikheten mellom de som står inne i arbeidslivet, og de som står utenfor, sa hun.

Saken fortsetter under annonsen

Erna Solberg og Siv Jensen vil ikke spille på den banen Jonas Gahr Støre har valgt for årets valgkamp. Solberg hevder at «de er best» på økonomisk politikk. Det er de som vet hva som er best for landet samlet sett. Det er de som klarer å skape vekst i næringslivet, skape flere arbeidsplasser og få flere som går på Nav ut i arbeid. Det blir melodien i årets valgkamp.

I et intervju i Aftenposten i dag hevder Siv Jensen at skattekutt endatil styrker statsbudsjettet. Skattekutt en fordel altså. I Høyre har de fått tvilen i seg for lengst. I Frp tror de fortsatt. I Perspektivmeldingen som regjering har lagt fram, pekes det på at staten fra 2030 av må skaffe om lag 10 milliarder i økte inntekter for å opprettholde dagens velferdsordninger. Det skulle en tro harmonerer dårlig med skattelettelser. Men slik er det ikke i Siv Jensens verden.

Skattelettelser er noe hun tro på. Det har Frp alltid trodd på. Reduserte skatter og avgifter er et sentralt punkt i partiets trosbekjennelse. Og hun kan vise til at regjeringen har redusert skattene med 22 milliarder i de fire årene de har sittet med makten. Men hvordan har regjeringen finansiert det? Ved at skatteinntektene har økt? Selvsagt ikke. Siv Jensen har løst problemene skattekutt ville skapt for å få budsjettet i balanse ved å bruke flere oljemilliarder enn noen annen regjering.

Bolig og eiendom er fortsatt ei hellig ku i skattesammenheng.

Siv Jensen hevder også at redusert formueskatt vil bidra til vekst og flere arbeidsplasser. Det får hun ikke støtte for blant økonomene i sitt eget departement en gang. Formueskatten har liten innvirkning på norsk økonomi. Det er en ekstraskatt som de rikeste må betale. En slik ekstraskatt vil de gjerne slippe, forståelig nok. Men det kan ikke faglig dokumenteres at frafall av formueskatt vil bety økt satsing på næringsvirksomhet. Det kan like lett bety at enda mer kapital brukes til investeringer i eiendom, for eksempel.

Hadde regjeringen orket å beskatte eiendom betydelig hardere, ville en kunne bygge ned formueskatten ytterligere. Men bolig og eiendom er fortsatt ei hellig ku i skattesammenheng.