KrF med eller uten mirakel

Knut Arild Hareide er ingen taper selv om han taper avstemningen om KrF skal holde seg til de rødgrønne framfor de blå. Han har gjort jobben sin som leder, pekt på den veien han mener partiet bør gå for å få større gjennomslag i politikken. En partileder skal selvsagt ta hensyn til hva velgerne og egne tillitsvalgte mener. Men en partileder er ikke en sekretær, en underordnet som gjør det en får beskjed om. En partileder er en veiviser, en som skal gå foran, en som staker ut den kursen han er overbevist om er den beste for partiet.

KrF har vært i flere år vært et parti preget av blått vann og rødgrønn ild. Hareide har bidratt til å synliggjøre splittelsen. Å lede et parti der omtrent halvparten vil samarbeide til venstre og den andre halvparten til høyre, er mildt sagt krevende. KrF trenger en avskalling for at det skal mulig å lede partiet i en retning som velgerne får øye på.

KrF har aldri våget noe annet enn å samarbeide med de borgerlige. Det har ført til at de jevnt og trutt har mistet velgere. Med et nødskrik karret de seg over sperregrensen ved siste valg. Knut Arild Hareide vil ikke ta sjansen på å fortsette på denne kursen. Han kjemper for å få partiet med seg på et brudd som smerter. Det er blytungt å få et parti til å skifte side i politikken med mindre ledelsen er enig om det. I KrF er det delte meninger fra bunn til topp.

Hans Fredrik Grøvan mener KrF må leve med det. Han vil ikke at KrF skal velge rødt eller blått. De skal forsøke på holde seg i midten. For Grøvan betyr det i praksis at han vil holde seg til Erna Solberg. Men i prinsippet vil han heller ikke utelukke at KrF kan felle regjeringen Solberg. Da må det i så fall være på en viktig sak. Grøvan vil være en politisk spiller som snakker høyt om hva han ikke kan utelukke, ikke om hva han vil.

KrF har ikke gått fram på meningsmålingene etter at Hareide ga sitt råd om å velge de rødgrønne. Det er som forventet. I den uavklarte situasjonen som KrF er i, kan en ikke vente at de tiltrekker seg nye velgerne. Velgerne venter på en avklaring.

KrF har imidlertid fått mange nye medlemmer. Det er et tydelig tegn på at de kan regne med nye støttespillere.

Hvis, for ikke å si når, Hareide trekker seg som partileder, vil Kjell Ingolf Ropstad overta. Mens Hareide har vært opptatt av nå nye grupper, har Ropstad orientert seg mot den etablerte kjernen i dagens parti. Utspillet om at KrF vil kreve en strengere abortlov og Erna Solbergs signaler om at hun vil forhandle om det, viser at Ropstad tror det er mulig for KrF å blåse liv i det gamle hjertesakspartiet. Han har scoret mange poeng hos den konservative fløy for utspillet sitt. Det var et smart utspill for å styrke sin egen posisjon og skape uklarhet om Hareide vil kjempe for hjertesakene slik den konservative fløyen ønsker seg. Men den kursen Ropstad staker ut, vil ikke føre fram. KrF er et parti med en oppslutning på 4 prosent. Det gir ikke makt til å vinne fram med hjertesaker en er alene om.

Hareide ser mulighetene for innflytelse i viktige saker sammen med Sp og Ap. Ropstad tror KrF vil vinne fram sammen med liberalistene i Høyre, Frp og Venstre. De to representerer to fundamentalt ulike retningsvalg.

Hareide er et vekkerrop i ørkenen, til et folk som sleper seg av gårde i en ørkesløs vandring mest til høyre og der stadig flere velgere vender seg fra dem. Hareide kan ikke være sikker på at løsningen er å slå lag med Ap og Sp. Det er bare en ting han er overbevist om, det er at det er å slå inn på en blindvei å gi seg i lag med Frp.

«Fremmede har fortært din kraft, men du vet det ikke», synger Bjørn Eidsvåg. Denne advarselen vi Hareide gi landsmøtet. Frp er en fremmed. KrF vil ende i kraftløshet om de slår følge med Frp. Flertallet av delegatene ser det ikke. Hareide regner seg blant de klarsynte. Han kan ikke la være å si fra til de som har valgt ham.

Hareide kan komme til å skrive seg inn i historien som en Moses som ikke fikk folket til å bryte opp fra kjøttgrytene i den borgerlige leir for å bevege seg i retning av det rødgrønne land han mener flyter med akseptable mengder melk og honning. Etter avstemmingen i det siste fylket i går kveld, har de blå flertall på landsmøtet. I KrF regner de med at mirakler skjer til tider. De har også sans for reale omvendelser. Det må skje et aldri så lite mirakel om Knut Arild Hareide skal vippe flertallet over på sin side.

Fredag blir ingen gledens dag for KrF. Det vil plage de som vinner avstemningen hva mindretallet vil foreta seg.

Det er definitivt ingen oppside for KrF å miste Knut Arild Hareide og søke enda tettere sammen med de borgerlige.