Synspunkt | Donna Kastrati: Hvorfor er kvinner underrepresentert i media?

­Donna Kastrati er seriegründer og influenser.

Lyst til å sende oss et innlegg? E-postadressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Professor Elisabeth Eide har forsket på kjønn og medier i en årrekke. Ifølge Eide har kjønnsrepresentasjonen i mediesaker blitt bedre, men der er det mye å gå på. Kjønnene presenteres ulikt i mediene. Og Eide finner at mediene fremdeles er opptatt av kvinners utseende.

Selv er jeg ikke forsker, men jeg har likevel gjort meg noen tanker om kvinner som har dominert mediebildet i høst.

Feminisme og influensere

La meg starte med diskusjonen om serien «Powerwomen Norge». I serien viser Anita Krohn Traaseth, Iman Meskini, Leah Behn, Ingeborg Heldal og Isabelle Ringnes frem livene sine. Serien får kritikk for høy kjendisfaktor og glamour. Kritikerne hevder serien ikke velter mannsbastioner.

Og flere kommentatorer spør om det er viktig for feminismen og likestillingen at flere vurderer å slå seg opp som influensere.

Stadig større gjennomslag

Dette er argumenter jeg også håper at redaksjonene diskuterer på sine interne møter. For fremdeles bruker mediene influenserne til ikke-substansielle medieoppslag som skal genere klikk, som opererte rumper og forstørrede lepper.

De underkjenner utviklingen i sektoren og konsekvenser dette har for blant annet eierskap. For faktum er at påvirkerbransjen får stadig større gjennomslag. Inntektene til påvirkerne har nærmest eksplodert. Men fortsatt er ikke påvirkernes makt likestilt med annen makt.

• Les også: Synspunkt | Kerstin Krohg: Skjønnhet, helse og likestilling

I forrige måned var det Vanessa, Synnøve og Pia som fikk svingt seg i media. De ønsket å starte en klinikk for estetisk helse. Til sammen skulle det investeres 40 millioner kroner. Ambisjonen var 23 ansatte og 20 millioner kroner i omsetning – når klinikken er i full drift.

I forbindelse med lanseringen smilte Vanessa, Synnøve og Pia – nysminkede på høye hæler. Stolte og ivrige la de i vei om kvinnehelse og kosmetiske behandlinger.

Det ble veldig pussig. For målgruppen for klinikken er åpenbart ikke kvinner med helseproblemer, men forfengelige kvinner med høy betalingsvillighet. Sammenblandingen av helse og forfengelighet startet en mediestorm, og kritikken har haglet i sosiale og redaktørstyrte medier.

Redusert til «kjendiser»

Det faktum at tre kvinner ønsket å gå inn på eiersiden i en bransje som de har lang erfaring fra, fikk ingen oppmerksomhet. Kvinnene ble redusert til «kjendiser». Selv tror jeg at satsingen ble gjort med gode intensjoner.

Mediene kunne fokusert på kvinnelig eierskap, men med råd om å stramme opp kommunikasjonsstrategien. Mediestormen ble for hard. Kvinnene omtalte seg selv vrak og trakk seg fra prosjektet.

Sanna Marins videoer

Det er ikke bare pene norske kvinner som får oppmerksomhet i media. I august lekket det ut to videoer og et foto fra fester som statsminister i Finland, Sanna Marin, har deltatt i.

Marin er en politisk komet. Da hun tiltrådte som statsminister i 2019, var hun verdens yngste statsminister. Siden da har hun styrt Finland gjennom en pandemi, og på hennes vakt har Finland søkt om Nato-medlemskap.

I 2020 var hun på BBCs liste over verdens mest inspirerende kvinner og på Forbes liste over verdens 100 mektigste kvinner.

Da festbildene florerte, var det ingen som hevdet at Marin ikke skjøttet vervet som statsminister på en god måte. Men bildene fikk så mye oppmerksomhet at Marin følte seg presset til å ta en narkotest.

Stor ståhei for ingenting

Da den var negativ, kom det en motreaksjon. «Alle» tok avstand fra de moralistiske mediene og sosiale medier flommet over av støtteerklæringer. I ettertid, må det hele sies å ha vært stor ståhei, for ingenting. Eller kanskje vi skal kalle det det faktisk var; mobbing av en vakker, ung kvinne med makt?

Jeg synes mange redaksjoner bør gå i seg selv. Hvorfor er kvinner fortsatt underrepresentert i media?

• Les også: Synspunkt | Kerstin Krohg: Teller områder som kvinner tar eierskap i mindre?