Energiminister Terje Aasland (Ap)

Energiminister Terje Aasland (Ap) tildeler her nye oljelisenser under olje- og energipolitisk seminar på Scandic Park hotell. Snart legger han fram EUs fjerde energipakke. Foto: Heiko Junge | NTB

Publisert: 12. februar 2024 kl 13.23
Oppdatert: 12. februar 2024 kl 14.26
Magne Lerø (født 1954) er en norsk redaktør og forfatter. Han er redaktør og eier av Dagens Perspektiv, Samtiden, bransjeavisen Dagligvarehandelen, Reiseliv1 og Convenience gjennom selskapene Medier og Ledelse AS og Dagens Perspektiv AS.

Magne Lerø: EU blir viktigere mens regjeringen strever med EØS

­Thorbjørn Jagland peker i sitt innlegg i Dagens Perspektiv i dag på at Nato vil endre seg, selv om Donald Trump ikke blir president. Europa vil måtte ta større ansvar for sin sikkerhet fordi USAs oppmerksomhet i større grad rettes mot Kina og Asia.

Det betyr at EU vil få en sterkere militærpolitisk rolle. Jagland mener utviklingen taler for at Norge bør bli medlem av EU og delta i sikkerhetspolitikken på samme premisser som de andre nordiske landene.

USA endrede holdning til Nato kan gi ny nerve i EU-debatten.  

Vi har levd med EØS-tilknytningen i 30 år. Det demokratiske underskuddet er blitt sterkere med årene ettersom EU stadig utvider sitt politikkområde. Båndene til EU blir sterkere, og norsk selvstyre betyr mindre i praksis.

EU har blitt en frontkjemper for det grønne skiftet. Vi er henvist til å følge EUs politikk på klimaområdet selv om vi har mindre muligheter for påvirkning enn for eksempel Danmark og Sverige.

Det ser ut til at vi har gitt opp å føre vår egen energipolitikk. Det er høyst uklart om det er mulig innenfor EØS avtalen at vi kan føre en politikk som sikrer lavere pris på energi enn i Tyskland for eksempel.

Spørsmålet om en sterkere nasjonal styring av energipolitikken er utredet. Saken er sendt på høring. Det ser ikke ut til at regjeringen akter å ta grep som sikrer sterkere nasjonal styring.

Saken fortsetter under annonsen

Fjerde energipakke

Regjeringen kan komme til å gå motsatt vei og knytte Norge enda tettere til EU ved å implementere EUs fjerde energipakke.

– Den er ikke nødvendigvis veldig langt unna, sier utenriksminister Espen Barth Eide til Nationen.

Energiminister Aasland (Ap) opplyser til Nationen at de går nøye igjennom alle elementer i pakken. Det er ikke nødvendigvis hele pakken som skal slukes. Det er lov å prøve seg på å utnytte handlingsrommet alt fra starten av.

Trygve Slagsvold Vedum sa i fjor at det ikke er aktuelt å innføre den fjerde energipakken så lenge Senterpartiet er med regjeringen.

Ap kan lande på en så pass slanket utgave av energipakken at Sp kan leve med det. Hvis Trygve Slagsvold Vedum fortsatt er sugen på å være med i regjeringen, kan Sp ta dissens for å markere overfor sine velgere at grensen for hva de kan godta, er trådt over. Hvis Sp vil bryte ut av regjeringen, har de en god sak.  

For Ap er dette ingen god sak uansett. Kravet fra deler av LO og partiet er at vi skal utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen og utfordre EU på energipolitikkens område. Det blir bråk om regjeringens svar er enda sterkere EU-tilpasning.

Saken fortsetter under annonsen

EU har opprettet en «helseunuion» (HERA) som skal sikre forsyningssikkerhet for medisiner om det oppstår nye kriser. Regjeringen har varslet at de ønsker forhandlinger med EU om å få bli med i dette samarbeidet. Altså enda et nytt område der Norge må tilpasse seg EU uten å være medlem.

Det er betydelig motstand mot EØS-avtalen i deler av fagbevegelsen og Ap. Ledelsens svar på kritikken er at det gjelder å utnytte handlingsrommet i avtalen.

Hadia Tajik mot midlertidighet

Det gjorde Hadia Tajik da hun var arbeidsminister. I løpet av få måneder fikk hun tettet adgangen til midlertidige ansettelser ved å innføre et innleieforbud.

Ni vikarbyråer har anlagt sak mot staten. De krever 40 millioner kroner i erstatning.

Esa, Eftas overvåkingsorgan, har konkludert med at innleieforbundet er i strid med EUs vikarbyrådirektiv. Saken har kurs mot Efta-domstolen.

Regjeringen vil ikke innrette seg etter det Esa mener. Tingretten er av den oppfatning av det er vesentlig å høre hva Efta-domstolen mener.

Saken fortsetter under annonsen

Regjeringen sliter også med å få gjennomslag for at det skal være mulig å legge ut anbud på drift av sykehjem og sosiale tjenester kun for ideelle organisasjoner

Norlandia og Stendi til sak 

Selskapene Norlandia og Stendi mener dette er i strid med EØS-avtalen. De mener kommersielle og ideelle organisasjoner må stilles likt om det lyses ut anbud.

Oslo tingrett har konkludert med at Oslo kommune brøt loven da de prioriterte ideelle aktører framfor kommersielle da de lyste ut en konkurranse om å drive et sykehjem.

Oslo kommune har anket avgjørelsen.

Dommen i tingretten tolkes ikke nødvendigvis som en prinsipiell dom om at kommersielle i alle tilfeller må sidestilles med ideelle. Det er en faktisk utlysning de har tatt stilling til.

Helse Sør-Øst (HSØ) la for noen uker siden ut et anbud på over 17 milliarder kroner til tverrfaglig rusbehandling, forbeholdt ideelle aktører.

Etter dommen i tingretten, kom HSØ i tvil om de var på trygg juridisk grunn med utlysningen. De valgte å legge ut et nytt anbud der kommersielle aktører er inkludert.

Saken fortsetter under annonsen

Rødt har bedt om at HSØ snur og lar kun ideelle aktører legge inn anbud.

Statssekretær i helse- og omsorgsdepartementet, Ellen Moen Rønning-Larsen (Ap), sier til Dagsavisen at hun forstår at HSØ er engstelig for at man kan komme i en situasjon hvor man på grunn av søksmål ikke får på plass avtaler med private leverandører i tide.

Framfor å kjempe for handlingsrommet, velger altså regjeringen å tilpasse seg.

Et utvalg la nylig fram et forslag til hvilke virksomheter som skal regnes som ideelle. Hvis det er slik at EFTA-domstolen slår fast at kommersielle og ideelle skal stilles likt, hjelper det ikke mye med en mer presis definisjon for hvem som skal regnes som ideelle.

Stein Reegård har i boken «Under radaren» og i flere artikler i Dagens Perspektiv pekt på at EØS-avalen gir et langt større handlingsrom enn myndighetene benytter seg at. Hans poeng er at EØS-avtalene ikke er jus løsrevet fra politikk.

Spørsmålet er om Esa og Efta-domstolen gjør det vanskeligere å tilpasse EU-lover til norske forhold enn det er for land som er medlemmer av EU.

EØS-avtalen kan komme under press om det ender med avgjørelser i Efta-domstolen som innsnevrer handlingsrommet. Men det vil uansett ikke skje at Norge dropper EØS-avtalen. Alternativet er at vi blir medlem av EU.

Saken fortsetter under annonsen

Er det noen som ikke ønsker en ny EU-debatt nå, så er det ledelsen i Ap. En slik potensiell rystelse vil partiet ikke legge opp til, med mindre de tvinges til det fordi EU blir kjørt fram som et sikkerhetspolitisk ankerfeste.