Annonse
Synspunkt
Synspunkt | Thorbjørn Jagland: Hvorfor blir europeerne så redde?
Donald Trump skremmer opp Europa, og det med rette, skriver Thorbjørn Jagland.
Annonse
Lyst til å sende oss et innlegg? Mailadressen er synspunkt@dagensperspektiv.no
SYNSPUNKT:
Han undergravde internasjonal lov og avtaler da han satt som president. Han godkjente blant annet Israels ulovlige annektering av Golan-høydene som okkupert i 1967. Han trakk USA ut av avtalen som FN, EU, Russland og USA inngikk med Iran om atomprogrammene.
Hans uttalelser om at USA ikke vil forsvare et Nato-land, tyder på at han også vil underminere Nato-pakten hvis han blir president. Han vil ikke trekke USA ut av Nato, men tilby hjelp bare til de landene som betaler nok.
USA har reddet Europa to ganger, i to verdenskriger. Vi har stolt på, eller tatt det for gitt, at det også vil skje en tredje gang. Europas forsvar er bygget opp rundt dette. Men uro har vokst fram i Europa.
Kan vi ta det for gitt at dette vil fortsette? Er vi blitt for avhengige av amerikanerne?
Donald Trump er lett å ty til som hatobjekt for å samle troppene, men mange har likevel i bakhodet at realitetene forandrer seg, uansett hvem som blir president.
Kina den store rivalen
USAs interesser er globale. Kina er blitt den store rivalen til USAs hegemoni og har mer og mer sitt blikk vendt mot østen. Alle kan også se at USA er i ferd med å forstrekke seg, slik alle store makter gjennom historien har gjort. Det må prioriteres.
Dessuten vet vi, ikke minst nordmennene med erfaringene fra Narvik da britene trakk seg ut for å bruke sine styrker på kontinentet, at en stormakts interesser plutselig kan skifte, også i en konflikt.
«Det er etter min mening i Norges interesse å være fullt med på å forme EUs politikk i Nato.»
EU-Europa har 450 millioner innbyggere, USA har 350 millioner. Alt taler for at Europa må ta større ansvar for sin egen sikkerhet og dermed blir et større tyngdepunkt innad i Nato.
Det er uunngåelig at EU tar ansvar for dette innad i Nato og blir et tyngdepunkt på linje med USA. Det er derfor etter min mening i Norges interesse å være fullt med på å forme EUs politikk i Nato.
Det historiske har skjedd at alle de nordiske landene er med i Nato. Dette kan bringe inn en sterk nordisk dimensjon i Nato. Enda sterkere vil den bli hvis alle er med i både Nato og EU.
«Alt taler for at Europa må ta større ansvar for sin egen sikkerhet og dermed blir et større tyngdepunkt innad i Nato.»
Nordens rolle er stor i kraft av sin geografi med den skandinaviske halvøyas lange grenser til Russland, liggende midt i Østersjøen. Forutsatt at vi evner å bruke våre felles ressurser på en riktig måte.
Én ting har vi lært av krigen i Ukraina: landmakt og soldater er viktig.
Finland holdt fast ved dette, mens vi brukte store ressurser på kriger andre steder i verden. Ufattelige summer ble brukt på Afghanistan bare for å se at Taliban kom tilbake etter 20 år.
Kombinert med nordiske landenes historiske vekt på avspenning og dialog, kan slik landmakt bli et viktig bidrag til stabilitet i Europa.
Nordisk dimensjon
En nordisk dimensjon både i EU og Nato vil også kunne brukes til å fremme våre interesser av å gjenreise og forsterke respekten for internasjonal lov og FN-pakten.
«Det kommer en dag etter krigen i Ukraina da det igjen blir bruk for våpenkontroll, dialog og politikk.»
Det er sant som mange sier i disse dager at noen ganger er våpen nødvendig for å forsvare friheten. Men hvis dette blir stående alene når det gjelder sikkerheten for Europa i framtida, blir det utilstrekkelig.
Det kommer en dag etter krigen i Ukraina da det igjen blir bruk for våpenkontroll, dialog og politikk.
Norges Nato-medlemskap, kombinert med vekt på lavspenning, våpenkontroll og internasjonal rettsorden kan stå som eksempel.
