Arbeidsledige til potetinnsats

Det er ingen grunn til å være bekymret for matmangel i Norge. Enkelte produkter som vi importerer, kan det bli mangel på som følge av stengte grenser og at transport forsinkes. Det kan vi leve med.

Noen har tatt til orde for at vi ikke burde avviklet ordningen med at staten holdt seg med et kornlager. Den debatten kan ligge nå, for det er ingen tegn som tyder på at vi vil gå tomme for korn.

Om vi skal bekymre oss for en mulig matmangel i Norge, er det knyttet til at bøndene trår på bremsepedalen. Det er tid for å så og setter poteter. Noen bønder vil trenge hjelp til å få alle potetene i jorden. Men det er først og fremst når det som er sådd skal høstes, det trengs en stor arbeidsstyrke til disposisjon for landets bønder

Hvert år kommer det i overkant av 20.000 sesongarbeidere fra utlandet for å hjelpe bøndene. Det er høyst usikkert om de kommer i år, i alle fall blir det færre av dem.

Hvis avlingen ikke blir høstet, blir det et stor tap for bøndene. Hvis det er fare for det, kan det være bedre å la være å så.

Mat- og landbruksminister Olaug Bollestad ser problemet. «Vi kan ikke utsette våren», har hun sagt. «Vi må sette alle kluter til», sa hun til Aftenposten for få dager siden. Hun vil gi utenlandske arbeidere som er her utvidet oppholdstillatelse. Og så vil både hun og andre mobilisere norske arbeidstakere til å ta et tak.

Det blir ikke enkelt. En får elendig betalt for å høste. Matindustrien skriver at minstelønnen for sesongarbeidere er på 123 kroner timen.

En kan telle på en hånd hvor mange permitterte som vil si fra seg dagpenger for å sortere poteter eller plukke jordbær.

For å få bøndene til å sette alle kluter til, bør Olaug Bollestad garantere at de får den hjelp til innhøsting som de trenger og til den prisen de vanligvis betaler.

Regjeringen har nylig fått en fullmaktslov som skal brukes for å sikre at vitale funksjoner i samfunnet opprettholdes. Matproduksjon er så vitalt som det kan få blitt. Derfor bør regjeringen gjøre det klart at de vil utkommandere permitterte til å hjelpe bøndene med å høste om det trengs.

En kan selvsagt begynne med frivillige. Det kan til og med være at kontorrotter og andre kan gjøre en utmerket innsats hos bøndene.

Poenget er å fjerne all tvil hos bøndene. Er det noe vi har nok av for tiden, er det arbeidskraft som ikke har noe fornuftig å ta seg til. Bøndene må stå først i rekken.

Vi må også vurdere om det er andre oppgaver i samfunnet permitterte kan utføre. Å la hundre tusener av folk som kan arbeide gå ledige, er sløsing med samfunnets ressurser.

Det bør ikke være et eneste offentlig bygg som trenger maling etter at koronakrisen er over.

Nå står kirkene tomme i flere uker. Her er det et etterslep på over 10 milliarder kroner. Det er bare å starte planleggingen. Arbeidskraft vil det være nok av i lang tid framover.