De søkkrikes jubelår

Norges 400 rikeste har økt sine formuer med 170 milliarder det siste året. Hver og en av dem er i gjennomsnitt blitt 495 millioner kroner rikere, ifølge Kapitals oversikt.

Alt etter hvordan man velger å se det, kan man juble eller gråte over utviklingen. Når de søkkrike blir rikere, forteller det om vekst i økonomien som kommer alle, så å si, til gode.

Det går godt med Norge. Oljeaktiviteten er på vei opp. Prisen på fisk ligger på et høyt nivå. Mange bedrifter gjør det bra. Arbeidsledigheten er lav. Det er ingen grunn til å gråte over at antallet milliardærer har økt fra 285 til 308. De 400 rikeste har minimum en formue på 750 millioner.

De rikeste i Norge vasser ikke i milliarder som i USA, men vi dilter etter. Utviklingen er den samme i de fleste land. De søkkrike blir rikere. De ti prosent rikeste i Norge eier nå en større andel av landets samlede formue enn tilsvarende gruppe i Storbritannia. Norge er i ferd med å bli et kakseland.

Det burde være positive sider ved at vi får flere kapitalister. Det betyr at det finnes kapital som kan investeres i ny næringsvirksomhet og slik sett øke verdiskapingen. I teorien er det slik.

I praksis investeres det alt for lite i næringsvirksomhet og alt for mye i eiendom. Grunnen til det er at politikeren holder fast på et skattesystem som favoriseres eiendom. De burde for lengst ha innført eiendomsskatt, i alle fall for eiendommer med en verdi på over 7 millioner, gjerne i kombinasjon med lavere inntektskatt.

Det finnes knapt en økonom som ikke mener at vi bør beskatte eiendom hardere. Slik det er nå, bidrar skattesystemet til en skjevutvikling i økonomien.

Det like ille som maset om at flere private aktører skal leve på offentlige bevilgninger. Private aktører bør anstrenge seg for å drive business, leve av et marked, nasjonalt og internasjonalt, ikke å bli fullfinanisert av det offentlige.

Ap i Oslo våget å ta til fornuft framfor kommunevalget for tre år siden. Eiendomsskatt ble innført. Dette har vært såpass vellykket at de nå strides i Høyre om de skal beholde eiendomsskatten som de i alle år har vært imot.

På nasjonalt plan har beskatning av eiendommer fortsatt status som hellig ku.

Ikke en gang Ap vil kjøre fram eiendomsskatt på den nasjonale arenaen. Politikerne er redde for at de blir hardt straffet av velgerne om de kommer trekkende med skatt på eiendom. Norge er ikke der ennå at politikerne må ta mer drastiske virkemidler i bruk for å kunne opprettholde velferdsordningene.

Skattelette som virkemiddel er brukt opp. Vi kan ikke buke like mange oljemilliarder som vi har brukt. Vi kan klare å kutte i noen velferdsordninger, selv om det blir bråk.

Prøveballongen fra Heidi Norby Lunde (H) om en mindre raus sykelønnsordning, førte imidlertid til at Erna Solberg slo fast at dette ikke er aktuelt. Hun tar ikke sjansen.

Skal vi opprettholde dagens velferdsordninger, må vi øke skatteinntektene. Det er noen milliarder å hente på å innføre skatt på arv.

For tiden er det kun SV som mener dette bør være politikerne svar på en utvikling der de rike blir stadig rikere. Det er verken Sp eller KrF rede til. De vet at dette vil være et upopulært tiltak.

Ap vil heller øke formueskatten fra 0,85 prosent til 1,1 prosent som den lå på i 2013. De rike tåler det, men problemet med formueskatten er at de diskriminerer norske eiere. Eiendomsskatt og arveavgift er mer treffsikkert.

Den gamle arveavgiften som denne regjeringen avskaffet, var moden for skraphaugen fordi den var for omfattende. Det er ikke grunn til at staten skal bry seg med om noen arver er rimelig hus.

Men arver man en dyr bolig, er det rimelig at det koster en del i form av skatt. Det samme gjelder om en arver en fabrikk eller annen næringsvirksomhet. Hvis den som arver ikke har mulighet til å betale arveavgiften i et jafs, bør den kunne fordeles over en lengre periode.

Det er alltid noen som hyler opp om skatten skal økes. Noen ganger er det grunn for det, for skatt kan få uheldige konsekvenser. Politikernes oppgave er å sørge for et skattesystem som ikke slår negativt ut.

De trenger ikke å bekymre seg over arveavgiften. Der er hovedregelen at den som arver, er i stand til å betale en skatt når en blir så mye rikere. Verre er det ikke.

Det er mange som år etter år «går på Nav». Vi er ikke tjent med at flere begynner «å gå på arv». Minimum må være at staten tar en liten del av arven når det overføres. Det skulle bare mangle at de som er så heldige å arve en stor formue, ikke skulle bidra med en liten prosent til fellesskapet.

Dette blir en god sak for SV framover. Både Ap og KrF kommer til å våkne og innse at skatt på arv ikke er mer en rett og rimelig.