De sprikende meningers parti

I et parti er det medlemmene og de tillitsvalgte som skal bestemme, ikke lederen.

Samtidig er det viktig at et parti har en sterk og tydelig leder. Å ha en leder med autoritet er enda viktigere om det er stor uenighet innad i partiet.

Frp er et parti som er avhengig av en leder med stor autoritet. Knapt noen partileder har vært mektigere innad i sitt eget parti de siste tiårene enn Carl I. Hagen i Frp.

Det ble slik Hagen bestemte. Han hadde en unik evne til å forstå hva som rørte seg blant velgerne og visste å utnytte det politisk.

Hagen kunne tillate seg å mene noe annet enn partiprogrammet om det ville tjene partiet.

Hagen var en mester i å beherske det politiske spillet og elsket å være på vippen i opposisjon.

Ingen ville ha Hagen med i regjering. Han fikk ikke bli stortingspresident en gang.

Hagen skaffet Frp oppmerksomhet og velgere, men under hans ledelse oppnådde Frp lite politisk makt. Det var Siv Jensen som førte Frp inn i maktens korridorer.

Det Hagen ikke lykkes med, klarte Siv Jensen; å gjøre Frp til et regjeringsparti som tok ansvar. Hun har gjort det bedre som finansminister enn de fleste forventet.

Frp har også hatt flere dyktige statsråder. Vel seks år på regjeringstaburetter har gjort Frp til et parti som alle andre partier.

Fylkesleder i Møre og Romsdal Frp og medlem i valgkomiteen Frank Sve åpner for en debatt om lederskapet i partiet.

Carl I. Hagen er av samme oppfatning.

– Det ville ikke vært unaturlig om man drøfter sammensetningen av ledelsen. Siv har gjort en kjempeinnsats. Hun fikk partiet inn i regjering, men nå er partiet ute av regjering. At det blir en diskusjon om nye koster for å skape begeistring, er naturlig, sier Hagen til TV2.

Det påfallende er at de sier dette etter at Siv Jensen har gjort det tindrende klart at hun vil fortsette som leder og at tiden ikke er inne for å åpne for en lederdebatt.

Siv Jensen akter å vise at hun også kan lede Frp i rollen som tøff opposisjonspolitiker.

Får hun beholde den kontrollen hun har over partiet, regner hun nok med å øke oppslutningen i løpet av året.

Det kan være hennes mål er å bli finansminister igjen i en regjering ledet av Erna Solberg etter valget i 2021.

En gang må også hun trekke seg. Hun er neppe like lysten på fire nye år på Stortinget som en ny periode som statsråd.

Vil hun jobbe med noe annet enn politikk på heltid, er tiden inne for å skifte beite.

Verken Sylvi Listhaug, Jon Georg Dale eller Ketil Solvik Olsen som nevnes oftest som kandidater til å overta, signaliserer noen som helst interesse for å utfordre Siv Jensen.

Hadde det vært opp til Siv Jensen alene, kunne Frp fortsatt i regjeringen. Frp hadde akseptert at IS-kvinnen med sykt barn ble hentet hjem.

Da hun så hvor sterk protestene var i eget parti, påtok hun seg rollen som Moses og førte sitt folk ut fra kjøttgrytene i regjeringskvartalet.

Hun tok lederskap og sa det som det var. Hun ville gjerne fortsatt, men sa at utviklingen i regjeringen har gått den gale veien de siste to årene. IS-kvinnen var dråpen som fikk begeret til å flyte over.

Det er ikke vanskelig å forstå at Frp forlater regjeringen. Siv Jensen så det var gode grunner for å bli og for å gå ut.

Frp er de sprikende meningers parti. Her er det nok av tillitsvalgte som gnir seg i hendene over at partiet endelig står fritt til å mene sterkt uten å måtte ta hensyn til andre partier.

Det vil være de som vil kjøre en knallhard opposisjonspolitikk. Andre vil være opptatt av å beholde en god relasjon til Høyre fordi de vil gå til valg på å regjere med Høyre etter neste valg.

Siv Jensen vil sannsynligvis legge opp til å motarbeide KrF og Venstre så mye som mulig.

Det er de som har presset Frp ut av regjeringen.

Strategene i Frp regner med at Frp vil kunne øke betydelig mer på meningsmålingene enn det Venstre og KrF vil klare ved å være med i en mindretallsregjering der Frp vil påføre de tap så ofte som de har mulighet til det.

KrF og Venstre snakker varmt om Granavoldenplattformen.

Det virker ikke som om de hører at Frp sier den er historie for dem.

Siv Jensen skal ha blanke seiere. De fikk hun for få av i regjering. Frp tror det er enklere i opposisjon. Der tar de feil.