Døråpning for IS-barn

Engasjementet for barn i vanskelige situasjoner er stort i vårt samfunn. Nå er det barna til foreldre som dro fra Norge for å støtte IS i kampen mot Vestens demokratier som er i fokus. Barna er uskyldige, hevdes det. Og det er riktig. Barn skal ikke straffes eller lide for foreldres forkastelige handlinger. I praksis er det nettopp det som skjer.

Det er enighet om at barn fra IS-foreldre som er norske statsborgere har rett til å komme til Norge og få den hjelp og støtte de trenger. På en eller annen måte vil myndighetene kunne hente dem fra krigsområdet og få dem trygt hjem til Norge. Regjeringen vet bare ikke hvordan. De jobber med saken.

Det er i ferd med å bre seg en utålmodighet drevet fram av humanitære organisasjoner og politikere. Abid Raja (V) har bedt om handling. KrFs parlamentariske leder, Hans Fredrik Grøvan, sa i går at det haster med å finne en løsning for å hente ut norske barn fra Syria og Irak.

Leder Kristin Ørmen Johnsen (H) i familie- og kulturkomiteen sier til NTB i dag at vi ikke kan sitte stille og se på det som skjer og at regjeringen må komme opp med en løsning. Hun kan vanskelig å tenke seg at man kan hente barn fra mødrene.

I dag legger også Frp seg på «vi må gjøre noe»-linjen. Frps familiepolitiske talsperson, Silje Hjemdal, åpner nå for å hente barn fra leire i Syria og Irak, forutsatt at foreldrene samtykker til at barna hentes alene. Hun sier til NTB at hun riktignok tviler på om foreldrene frivillig vil gi fra seg barna til norske myndigheter.

Alle regjeringspartiene og opposisjonen er altså enige om at noe må gjøres. Spørsmålet er hva som skal gjøres. Det må finnes en diplomatisk og trygg vei ut.

Hvis en kvinne eller mann med norsk statsborgerskap kommer til Norge med sine barn, vil de bli tatt imot. Barna vil barnevernet ta seg av. Foreldrene skal straffeforfølges. Det finne sikkert eksempler på at kvinner kan regnes som uskyldige eller lite skyldige. Det vil en straffeprosess avklare.

Redd Barna er blant dem som advarer mot å skille mødre og barn. Barna har hatt sterkt traumatiske opplevelser. Skal mor bli tatt fra dem, vil dette øke de problemene de allerede har. Skal mor i fengsel, bør de kunne sone sammen med barna sine.

Hovedregelen i møte med voksne som har sluttet seg til IS er at de representerer en terrorfare. Det gjelder både kvinner og menn. Det er legitimt ut fra en sikkerhetsbetraktning å ikke ville ha dem tilbake hit. Hvis myndighetene skal engasjere seg for å hente hjem IS-foreldre fordi de har barn som er i en vanskelig situasjon, må det skje på strenge betingelser. I praksis vil det handle om å hente hjem mor. Far får bli igjen.

Mødrene må ta avstand fra IS, forplikte seg på å ikke reise ut av landet med barna, delta i et integreringsprogram, frasi seg retten til familieforening og godta at myndighetene overvåker mail og telefon i en periode på for eksempel 10 år. Grunnen til at de må underlegge seg et slikt regime er at de representerer en sikkerhetsrisiko.

Det er lite å vinne på å sette mødrene i fengsel. Det vil bare forsterke barnas problemer. Det er bedre at de frasier seg normale rettigheter og godtar at myndighetene må overvåke dem en lengre periode.

Hvis mor ikke er rede til å akseptere betingelsene for at de får komme til Norge, kan de be norske myndigheter hente barna til Norge. De kan også velge å forbli i flyktningeleiren med sine barn.

Det norske barnevernet kan ikke gripe inn mot foreldrenes vilje med henvisning til at deres barn er norske statsborgere og lever i en truende situasjon. Foreldreretten må gjelde.

Selv om politikere og mange i det norske samfunnet gjerne vil hjelpe de 40-50 barna det sannsynligvis dreier seg om, kan det ende med at få av dem kommer til Norge fordi foreldrene ikke er rede til å akseptere de betingelser Norge ut fra en sikkerhetsvurdering må stille. IS er en terrororganisasjon. Vi må legge til grunn at de som sluttet seg til IS visste hva de gjorde. Men angrer de og vil komme til Norge på de premissene myndighetene setter, står det en dør på gløtt for dem.