En løs kanon vil ha fred

At USA har skaffet seg en president som lyver så det renner av ham, er nær sagt et uløselig problem for de politiske lederne i de andre Nato-landene. Denne gangen er det ikke som i forrige periode han var president, da det fantes noen i administrasjonen som korrigerte ham eller roet ham ned.

For tiden serverer han et kontroversielt utspill eller en vill uttalelse et par ganger for dagen.

Mediene driver det enda lenger. De spisser budskapet. Dramatikk selger. Frykt for hva som kan skje, gir store mengder klikk. Klikk gir inntekter til de redigerte mediene.

Spekulasjoner om Russland

Det er fritt fram å spekulere i alt fra atomkrig til at russerne kommer og tar oss. Nato-ekspert, professor Paal Hilde ved Institutt for forsvarsstudier, sier til VG at det kan være Russland velger å teste Nato på Svalbard. Andre eksperter tror Putin vil prøve seg på et av de baltiske landene. 

Det er ingen ting som tyder på det. Men mediene kjører på. Dette vil folk lese om.

Trumps påstand om at det var Ukraina som startet krigen, er forvirret manns tale.  Påstanden om at han ville ha sørget for at det ikke hadde blitt en krig, kan det være noe i.

Den fortellingen vi har forholdt oss til i tre år, er at Russland startet krigen uten annen grunn enn at Putin ville gjøre Russland mektigere. 

Når Trump gir Ukraina skylden for at krigen brøt ut, er det egentlig USA og Nato han retter kritikken mot. Trump sier han forstår at Russland ikke kan godta at Ukraina blir med i Nato. 

Trump og Putins foresatte

Guri Melby (V), Espen Barth Eide (Ap) og Irene Marie Eriksen Søreide (H) kan gjerne fortsette å snakke om at Ukrainas suverenitet må sikres, at freden må bli rettferdig og at det mer enn noensinne er viktig å støtte Ukraina. Guri Melby (V) er endatil klar til å sende norske styrker til Ukraina og øke støtten fra 35 til 100 milliarder.

Melby og Eriksen Søreide høres ut som om de er Trump og Putins foresatte med oppgaven å oppdra dem til ansvarlig opptreden.

Dette er prat. USA har bestemt seg for å ikke lenger støtt Ukraina militært. De andre Nato-landene kan ikke fylle tomrommet som oppstår når USA trekker seg ut. Det vet de, men istedenfor å si det som det er, sier de at de fortsatt vil støtte Ukraina.

Hvis Ukraina ikke vil godta en våpenhvile, vil de tape krigen og ende opp som et land kontrollert av Russland på nivå med Belarus. Slik kan det ende opp uansett. Trump vil ikke forhindre det. 

Slik er det dessverre. Trump har skåret igjennom og gjort det klart at når Ukraina i tre år har ført en krig som etter hans mening ikke var nødvendig, og det er Russland som har framgang på slagmarken, er det tid for å gi seg.

Forvirring om fredsstyrker

Størst forvirring sprer norske og internasjonale politikere som fabler om at de skal sende en fredsstyrke eller en tropper til Ukraina som skal fungere som en sikkerhetsgaranti. Glem det, skrev jeg i en kommentar tidligere i uken.

Må Nato-landene har det inn med teskje? Russland fører en krig fordi de ikke vil ha Nato- styrker inn i Ukraina om de roper aldri så høyt at de kommer med fred.

For Nato er det som skjer en katastrofe. De europeiske Nato-lederne venter i det lengste med å ta dette inn over seg. Å innrømme tap, gjør ikke politikere i utrengsmål.

I denne forvirrende situasjonen beholder Jonas Gahr Støre roen. Han sier ikke mer enn han må. Han vet at i forvirringens tid hjelper det lite å virvle opp mer støv. Han vet også at den som har det øverste ansvar i en krise, må ha fokus på å finne en løsning, ikke hive seg på populistiske utspill for å tekkes opinionen.

Vi må tenke oss om, vente og se og gjøre klart vårt syn, ikke med store bokstaver i mediene, men i dialog med partene. Det er den linjen Støre har lagt seg på.

Denne uken har flere med varierende utenrikspolitisk innsikt hevdet at dette er begynnelsen på slutten av Nato. Det skjer ikke over natten. Trump er ikke så uberegnelig.

Et europeisk forsvar

Det USA har gitt beskjed om, er at Europa må ta ansvar for sin egen sikkerhet. Det betyr at bevilgningene til Forsvaret må økes. Men det er ikke nok. Det må til en langt sterkere koordinering av et samlet europeiske forsvar.

Det er Storbritannia, Frankrike og Tyskland som må ta føringen. Skal strategien for oppbyggingen av et europeisk forsvar skje i Nato eller i EUs regi? Det er for tidlig å mene noe om. Vi må få klarhet i hva USA legger opp til.

Storbritannias statsminister, Keir Starmer, ønsker et tettere samarbeid med EU. Kan det tenkes at britene igjen vil bli med i EU om EU vil satse sterkere på forsvar og gi større selvråderett til nasjonalstatene?

Sannsynligvis ikke, men når det skjer store endringer med sikkerhetsmessige konsekvenser, kan det endre politiske posisjoner.

Det er flere som ligger i startgropa for en ny EU debatt her hjemme. Jonas Gahr Støre og Erna Solberg mener det er for tidlig.

Senterpartiet har fått liten uttelling for å ha gått ut av regjeringen. De vil  vinne på å få EU høyere opp på den politiske dagsordenen.

Det er ikke sikkerhet som er innfallsvinkelen for Sp for å få i gang EU-debatten. Det er strømpriser. Problemet for Sp er at folk er blitt mindre opptatt av det etter at Jonas Gahr Støre dro populismekortet og lanserte Norgesstrøm til 50 øre per kWh.

På denne ukens meningsmåling faller Frp om lag 3 prosent. Det kan tyde på at de også har mistet forspranget de har hatt i jaget etter å tilby folket lave strømpriser.

Elektrifisering av Melkøya

Sp og Frp har gått hånd i hånd for å stoppe elektrifiseringen av Melkøya. Om det vil bli et flertall for det i Stortinget, er usikkert. Å stoppe dette prosjektet vil være uansvarlig sier Erna Solberg. Hun peker på at det alt er inngått en rekke avtaler og hun frykter investorer vil rømme fra Norge om prosjektet blir skrotet.

Det går fortsatt med sneglefart når det gjelder å komme i gang med nye vindkraftprosjekter. Men det er mye på gang. Det kommer snart, er budskapet fra regjeringen. Men det er en fare for at det drøyer til over valget. Regjeringen er neppe lysten på sammenstøt med landets krigerske vindkraftsmotstandere i oppstarten til valgkampen.

Regjeringen har fram til nå vendt tommene ned for atomkraft. Nå har pipen fått en annen lyd. Og de blåser i den sammen med Rødts Mímir Kristjánsson. De er med på at vi så smått begynner å vurdere om atomkraft kan være noe for energilandet Norge.

Slutt på anonyme gaver

Det vi definitivt ikke vil ha noe av, er at rikfolk i all hemmelighet skal kunne gi pengegaver til partiene. For å sette en stopper for Aksjon for borgerlig valgseier som samler inn penger til Frp, har kommunalminister Kjersti Stenseng gått i gang med en hastebehandling av partiloven. Der vil skal det stå svart på hvitt at det Aksjonen for borgerlig valgseier driver med, ikke lenger skal være tillatt.

Spørsmålet er om det er for seint. Får Elon Musk med seg hva som foregår, risikerer Frp før de vet ordet av det å få en milliard inn på kontoen – og underforstått: Ingen i Frp skal snakke stygt om Tesla eller Trump.