Fri til gründere – ja til formuesskatt

Høyre vil gi gründere 6 måneders permisjon uten lønn for å starte opp ny bedrift.

– For å bevare velferden må vi skape de nye jobbene. Gründere og entreprenørene blir helt avhengig i det arbeidet, sier distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H) til NTB.

Hun er også leder for Høyres programkomité som i dag legger fram andre utkast til program for neste stortingsperiode.

For tiden er over 200.000 nordmenn delvis eller helt uten jobb, først og fremst som en konsekvens av koronapandemien. Hvis ikke arbeidsledigheten skal bite seg fast, må politikerne komme raskt på banen med tiltak som får flere i arbeid.

Dette forslaget peker i riktig retning.

Det vil også være nødvendig å øke støtten til de som vil starte egen bedrift og lage nye skatteregler som stimulerer til nyskaping.

En av innvendingene mot formueskatt, er at den hindrer gründere i å gjøre de investeringer som kreves for å oppnå stabil lønnsomhet i det de setter i gang. Den slags hindringer bør fjernes. Gründerbedrifter må spesialbehandles.

Dette finner nok Høyre en løsning på. De er imidlertid i ferd med å kvitte seg med planen om å droppe formueskatten.

Linda Hofstad Helleland sier rett ut til NTB at det ikke er rom for å fjerne hele formueskatten i neste måned.

– Det er et viktig prinsipp at alle skal skatte etter evne, sier hun. Det høres ut som en begrunnelse for å beholde formueskatten inn mot evigheten, ikke som en begrunnelse for neste periode.

Høyre har mast i så mange år om å kutte formuesskatten at de tillitsvalgte har begynt å tro at det både er lurt og mulig.

Høyres ledelse har erkjent at det er en dårlig ide å gå til valg på å kutte formuesskatten fullstendig uten at å setter noe annet i stedet. De kunne foreslått arveavgift. Det blir som å velge pest framfor kolera.

De kunne også lagt opp til å innføre skatt på bolig og virkelig flesket til med skatt på de som eier boliger og hytter som er verd mer enn 10 eller 20 millioner kroner. Tidligere LO-leder Roar Flåthen og daværende næringsminister Trond Giske var inne på denne tanken.

Men skatt på bolig våger ikke Høyre å ta i med ildtang en gang.

De fikk nylig råd om å innføre skatt på bolig fra et «koronautvalg» leder av deres egen «regnemaskin», Jon Gunnar Pedersen.

Finansminister Jan Tore Sanner vendte tommelen ned før han hadde fått lest rapporten skikkelig.

Høyre har for lengts innsett at det ikke er rom for vesentlige skattelettelser. Forslaget om å droppe ytterligere kutt i formuesskatten kan sies å være resultat av en langdryg modningsprosess.

Det er nok ikke alle i Høyre som liker den realismen som siger inn over partiet.

Frp er i ferd med å komme i godt gammelt sig om lettelser i skatt og avgifter og økt bruk av oljepenger.

Storbritannias finansminister Rishi Sunak planlegger å øke inntektsskatten med totalt 6 milliarder pund for dekke inn landets budsjettunderskudd. Det tilsvarer 72 milliarder norske kroner.

Sunak sier til The Times at det trengs mer enn 43 milliarder pund for å takle Storbritannias budsjettunderskudd og for å beskytte landets økonomi fra renteøkningen som kommer på grunn av økningen i statsgjelden.

Derfor legger de opp til å øke selskapsskatten i statsbudsjettet for neste år.

Dette legger altså den konservative og liberalistiske regjeringen i Storbritannia opp til. De bedriver ikke økonomisk tungetale som Frp og deler av Høyre om at det er nødvendig med skattelettelser for å få fart på økonomien igjen.

Støtte og skattemessige stimulanser er nødvendig, men generell skattelettelse er det ikke rom for. De fleste britiske selskaper må belage seg på å betale mer skatt neste år.

Det er for tidlig å si hvordan EU vil løse utfordringene.

Det er ikke umulig at det neste år blir økt selskapsskatt over hele linjen. I alle fall har koronakrisen ført til at høyrøstet tale om skattelettelser er redusert til mumling fra de som sliter med å ta virkeligheten inn over seg.

Oljefondet gjør at Norge er i en privilegert situasjon. Vi må ikke øke skattene på kort sikt, men sannsynligvis på lang sikt, slik Perspektivmeldingen peker på.

Med mindre det skjer flere undere; at færre havner på uføretrygd; at flere jobber mer og at vi venter med å pensjonere oss.