Hareide eller Ropstad

På søndagsskolen har Knut Arild Hareide og Kjell Ingolf Ropstad lært at det åttende budet, «Du skal ikke lyve», også har en forklaring. Det er: Vi skal frykte og elske Gud så vi ikke lyver på vår neste, ikke sviker ham eller taler ondt om ham, men unnskylder ham, taler vel om ham og tar alt i beste mening, for å si det med Martin Luthers ord i den lille katekismen.

Når temperaturen stiger i debatten eller i harde konflikter, er det ikke uvanlig at noen blir beskyldt for å lyve. I en mer avdempet utgave heter det «å ikke snakke sant». Selv om temperaturen i veivalgsprosessen i Krf stiger og meningene blir skarpere, anklages ingen for å lyve. Partiet kjører en beundringsverdig åpen prosess. Slik sett er KrF et forbilde for andre partier.

Når det er mulig å kjøre en så åpen prosess, er det fordi KrF har en partikultur der en har tillit til hverandre og opplever at de kan stole på det partifolk sier. Ledelsen i KrF er opptatt av å velge ord og uttrykk som ikke skaper unødige spenninger. Knut Arild Hareide velger ord med omhu også når han skal karakterisere politiske motstandere. Han lar treffsikre, hardtslående poenger ligge for ikke å bli oppfattet som en slugger. Han er opptatt av å vise styrke ute å bruke sterke ord. Også Kjell Magne Bondevik opptrådte dannet og avdempet. På denne måten kan en unngå å tenne følelser og skape fronter som lett kan lede til varig splittelse. Knut Arild Hareide bedriver klok og god ledelse av prosessen i KrF.

Det utspiller seg en har kamp om hvem som skal ha makten i KrF. Når mye står på spill og en trekkes opp emosjonelt, er det krevende å leve opp til siste del av forklaringen til det åttende bud; å ta alt i beste mening.

Knut Arild Hareide og nestlederne Olaug Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad startet prosessen med å si at de ville stå sammen og fortsette som team uansett hva som ble resultatet av veivalget. De siste dagene tegnes det et annet bilde av ledertroikaen. De fremstår som ledere for hver sin fløy i partiet. Uten å ha klarert det med Knut Arild Hareide, spilte Ropstad ut at Erna Solberg måtte være rede til å diskutere endringer i abortloven dersom KrF skulle bli med i regjeringen. Solberg lot seg ikke be to ganger. Hun skjøt fra hofta ved å love forhandlinger om en strammere abortlov. Selv om Siv Jensen og Trine Skei Grande vendte tommelen ned og Solberg sa at hun ikke hadde gitt noen løfter, ble det skapt et inntrykk av at KrF ville få et langt større gjennomslag for en av sine hjertesaker ved å gå til høyre framfor til venstre. Det ble poengseier til Ropstad.

Klassekampen skrev lørdag at abortutspillet hadde utløst raseri i KrF og kilder i partiet mener han dolket Hareide i ryggen.

Noen dager seinere kuppet høyresiden i partiet avstemningen om delegater til landsmøtet. Det var om lag en tredjedel som i prinsippet støttet Hareides linje. De skulle da fått fem delegater til landsmøtet. De fikk bare én. Flertallet brukte sin makt. Nestleder Olaug Bollestad var til stede på årsmøtet, men hun sier hun ikke hadde noe med avstemningen å gjøre. I et innlegg i Vårt Land i dag skiver hun at «det er forsøkt spredt et bilde av at jeg har opptrådt illojalt. Det er både uriktig og urettferdig». Bollestad insisterer på å bli tatt i beste mening.

Hareide sa han var skuffet over at de i Rogaland ikke fulgte rådene landsstyret hadde gitt. Det ble innkalt til ekstraordinært landsstyremøte i går. Da Hareide fikk kritikk for å forsøke å styre prosessen i fylkene, droppet han å gå videre med saken. Han innså at det ville øke spenningene i partiet. KrF må leve med at nestleder Bollestads fylkesparti har bidratt til å øke spenningen og splittelsen i KrF. Ledelsen står ikke samlet som tidligere.

Torsdag meldte NRK at Knut Arild Hareide kom til å trekke seg som leder dersom landsmøtet vedtok at en skulle starte forhandlinger om å gå inn i Erna Solbergs regjering. I følge NRK skulle Hareide ha gjort dette klart på et internt møte i partiet. Hareide svarte NRK at han ikke vil kommentere hva som sies på interne møter. Han kunne sagt at han hadde planer om å fortsette som partileder hvis partiet ønsker det, uansett hva landsmøtet vedtar.

Hvis vi antar at Hareide er strategisk smart, så gjør han det riktige. Han snakker internt om sine planer, vel vitende om at dette etter hvert vil sive ut slik at landsmøtet ikke skal være i tvil om at han setter stillingen sin inn på at partiet velger å gå mot venstre. Han gjør det imidlertid indirekte. Det vil være uklokt av Hareide å stille et ultimatum til landsmøtet-

Den harde kritikken fra Erna Solberg, som påstår at Hareide har lagt opp til en prosess som er udemokratisk og at han styres ut fra ønske om økt makt, bidrar også til at Hareide føler seg ferdig med høyresiden. Frp har han alt tatt et oppgjøre med.

Hareide bør trekke seg raskt etter et eventuelt nederlag 2. november. KrF er ikke tjent med at Hareide skal lede forhandlingene om å gå inn i en regjering med Høyre. Det naturlige er at nestleder Kjell Ingolf Ropstad leder forhandlingene og etter hvert blir valgt til leder av KrF.