Høies smarte maktmanøver

Erna Solberg og Bernt Høies abortrot vil ingen ende ta. I går ble det avdekket at Bent Høie hadde satt sine rådgivere i departementet i gang med å vurdere endringer i abortloven for å komme KrF imøte.

Det ligger godt innenfor normalen at en statsråd bruker departementet til å vurdere endringer i lover eller konsekvenser av politiske utspill. Det skulle bare mangle. Problemet er Høyre-ledelsens dobbeltkommunikasjon.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie mener det må skilles mellom løpende arbeid som embetsverket gjør for statsråden og arbeide med et konkret mål om å endre en lov.

– Det har ikke pågått et arbeid i regjeringen med å endre abortloven, sier Høie til Dagsavisen.

Her opptrer Høie som formalist. Realiteten er at Høie satte igang et arbeid for å utrede konsekvensene av å imøtekomme KrFs krav eller ønske, det er ikke godt å vite hva det er for tiden, om å endre paragraf 2c i abortloven.

Da det ble kjent at abortloven ville bli et tema i forhandlingene om en ny regjering, fikk vi først inntrykk av dette nærmest var en strøtanke som hadde oppstått i en dialog mellom Høyres pressesjef og Kjell Ingolf Ropstad.

Deretter meldte mediene at Erna Solberg hadde sagt ja til å endre abortloven for å få KrF inn i regjeringen.

Hun presiserte da at hun kun hadde sagt ja til å forhandle om endringer, men ikke gitt et løfte.

Saken rullet videre ved at Venstre og Frp sa ifra om at de ikke ville godta endringer i abortloven. Erna Solberg fikk også forestillinger fra eget parti. Bent Høie er den som har argumentert sterkest for at det er mulig å endre abortloven uten at det fratar kvinners rett til selvbestemt abort.

Erna Solberg fulgte opp med å si at hun ikke så for seg noen endringer som skulle føre til at flere kvinner fikk nei til abort.

Da Erna Solberg kom til Stortinget understreket hun at hun uttalte seg som leder for Høyre og ikke på vegne av regjeringen. Regjeringen hadde ikke satt i gang et arbeide for å endre abortloven.

Frp har drevet det lengst i å skille mellom det partiet primært mener og det de ender opp med å måtte mene med regjeringshatten på.

I denne saken måtte også Erna Solberg ty til den samme hatteøvelsen.

For vel en uke siden avslørte VG at det hadde vært et møte med ledelsen i Høyre og de to nestlederne i KrF om endringer i abortloven.

Realiteten i saken er at KrF langt på vei har fått et løfte fra Erna Solberg om at paragraf 2 c ville bli endret om KrF valgte å gå mot høyre og ikke til venstre.

Da Kjell Ingolf Ropstad besteg diverse talerstoler i partiet med budskapet at de hadde fått en historisk mulighet for å endre abortloven om de valgte å bli en del av Erna Solbergs regjering, var han ikke naiv. Han hadde ikke misforstått.

Erna Solberg hadde gått så langt som hun kunne gå uten å ha klarert det med Venstre og Frp.

Så raknet hele opplegget. Abortsaken er kommet høyt på dagsorden. Ingen bryr seg om at Bent Høie og Erna Solberg sier at regjeringen ikke har satt i gang et arbeid for å endre abortloven.

Det gir like god mening å hevde at det var nettopp det Høyre hadde satt i gang. Dette er blitt en tapersak for Høyre. Erna Solberg er på defensiven, og hun sliter med å få forklart hva hun faktisk mener.

Kjell Ingolf Ropstad og Olaug Bollestad ser med forskrekkelse på hva de har satt i gang. Ved å forhandle med Høyre om endringer i abortloven uten å informere om det, har de økt splittelsen i eget parti.

Det er mobilisert en voldsom motstand mot å gjøre endringer i abortloven. Stadig flere regner det som opplest og vedtatt at Erna Solberg ikke vil få med seg Venstre og Frp på å gjøre endringer som KrF har bedt om.

Landsmøtet i KrF har vedtatt at det i det minste skal sonderes med nåværende regjering. KrF kan ikke trekke seg fra forhandlingene med en henvisning til at de ikke tror det er mulig å få gjennomslag for endringer i abortloven.

Blir 2 c stående og KrF går inn i regjeringen, blir det rabalder. Flere i KrF vil da med overbevisning hevde at partiet et lurt inn i regjeringen på uholdbare premisser.

I takt med at Erna Solberg har fått økende motstand mot å røre abortloven, har Kjell Ingolf Ropstad og Olaug Bollestad nedtonet kravet om en gjøre endringer i loven. De kommer ikke til å stå på barrikadene i denne saken. De vet den er tapt.

Det de kan regne med å oppnå, er noen velvalgte formuleringer om sorteringssamfunnet og understreking av at forholdene må legges godt til rette for at kvinner kan bære fram sitt barn selv om barnet avviker fra det normale. De kan ende opp med mindre forpliktende formuleringer enn det SV har i sitt program.

I følge Niccolo Machiavelli er det viktigste den som har makt kan foreta seg, å sikre at en beholder makten.

Makten kan fort glippe ut av hendene på en dersom en ikke er årvåken eller hele tiden tar skritt som sikrer egen maktposisjon.

Dette kan Erna Solberg. Hun har beveget seg langt inn i de halvkvedede viser og tvilsomme løfters land for å beholde statsministerposisjonen.

Jonas Gahr Støre kaller i VG det Erna Solberg driver med et kynisk maktspill. Det vil ikke Bent Høie være med på.

Et smart trekk i maktspillet med KrF var det i det minste.

Det Solberg og Høie satte i gang, bidro sannsynligvis til å sikre flertall for at KrF skulle velge Solberg framfor Støre. Derfor kan Solberg og Høie gratulerer hverandre for å ha lykkes selv om kritikken hagler mot dem.