Hvis nærmeste leder bryr seg mer om alder, kan det få flere seniorer til å stå lenger i jobb

­Dette er noe av det som kommer fram i forskningsprosjektet «Veier ut av arbeidslivet. Senkarrierer og yrkesavgang» som Høgskolen i Innlandet har gjennomført i samarbeid med Velferdsforskningsinstituttet NOVA på OsloMet på oppdrag fra Senter for seniorpolitikk.

De tre forskerne Inger Marie Bakke, Rolf Rønning og Liv Johanne Solheim fra Høgskolen i Innlandet har arbeidet spesielt med overgangen fra arbeid til pensjon og har dybdeintervjuet 26 personer mellom 60 og 75 år. Forskerne mener studien viser at ledere i større grad bør involvere seg når medarbeiderne nærmer seg pensjonsalderen.

Sårbare

− Flere eldre sier at de kan merke at alderen slår inn, og at de kan føle seg usikre på om de fortsatt evner å leve opp til forventningene og kravene på arbeidsplassen, forteller førsteamanuensis Inger Marie Bakke fra Høgskolen i Innlandet.

− De kan føle seg sårbare, og ha behov for at kompetansen de representerer blir sett og anerkjent av nærmeste leder.

Bakke forteller at noen eldre opplever at yngre kompetanse blir foretrukket, og at de selv settes på sidelinjen.

− Ved for eksempel å etterspørre kompetansen som eldre representerer eller ved å involvere eldre i utviklingsprosesser på arbeidsplassen, vil ledere signalisere at eldre fortsatt har noe å bidra med og at erfaringene deres blir verdsatt, mener hun.

Dialog

Studien viser at de fleste eldre yrkesaktive ønsker en dialog med ledere om hvordan de skal planlegge og gjennomføre en avslutning av arbeidskarrieren. Bakke viser til at andre forskere har funnet at ledere kan synes det er vanskelig å ta opp spørsmål relatert til aldring med ansatte som er eldre enn dem selv.

− Denne studien viser at flesteparten opplever at avgangen fra yrkeslivet er en veldig ensom prosess, og at mange savner en god dialog med leder, forteller hun.

Hun mener derfor det er grunn til å anta at flere ville stått lenger i jobb hvis kommunikasjonen med ledelsen hadde vært bedre, og hvis de hadde fått en mer aktiv oppfølging i siste fase av yrkeskarrieren.

Ledere kan ifølge Bakke gjøre mye for å involvere seg og hun peker på noen viktige ledertiltak, som kan bidra til at eldre arbeidstakere føler seg sett og verdsatt.

− Ledere som evner å få eldre ansatte til å føle seg sett og verdsatt, har større sjanse til å beholde ønsket kompetanse lengst mulig, fastslår hun.

Dette handler ifølge henne først og fremst om lederens væremåte, i tillegg til kulturen på arbeidsplassen. Det er lett for eldre arbeidstakere å føle seg overflødige og etter hvert uønsket når fokuset på arbeidsplassen retter seg mot å rekruttere yngre medarbeidere eller at problemer skal løses ved «naturlig avgang».

− Eldre kan velge å slutte for å ta vare på egen verdighet også i avslutningsfasen, selv om de opprinnelig hadde planlagt å stå i arbeid lenger, fastslår hun.

Medarbeidersamtalen

Et viktig tiltak er ifølge henne alderssammensatte team.

− Unge og eldre kan ha ulik, men likeverdig kompetanse. Hvis ledere legger til rette for alderssammensatte team, kan ulik kompetanse supplere hverandre. Flere av informantene våre hadde erfart at egen kompetanse ble etterspurt av yngre kolleger, men i større grad neglisjert av ledelsen, forteller hun.

For det andre kan ledere bruke medarbeidersamtalen, også til å ta opp avslutningen av yrkeskarrieren.

− De fleste av de vi intervjuet, sa at de hadde regelmessige medarbeidersamtaler. Tema knyttet til siste fase av yrkeskarrieren ble imidlertid sjelden eller aldri nevnt, forteller hun.

Medarbeidersamtalen kan ifølge forskerne være en god anledning til å dele erfaringer og på den måten også bidra til å øke kompetansen på problemstillinger som gjelder siste fase av yrkeskarrieren, både hos lederne og i organisasjonen som helhet.

− I tillegg kan medarbeidersamtalen være et nyttig redskap når det gjelder å planlegge og legge til rette for hvordan avslutningen av karrieren skal foregå, legger hun til.

Planlegging

− God planlegging av overganger er noe som både eldre ansatte og organisasjonen som sådan vil være tjent med. Det gir mulighet for å legge til rette for at kompetansen som den eldre representerer i større grad blir overført til organisasjonen, og for at eldre ser en mulighet for å stå lenger i arbeid.

− Siden dette er en kvalitativ studie, har funnene først og fremst gyldighet for de 26 informantene som deltok i studien. Samtidig ser vi at funnene våre i stor grad resonnerer med funn i annen, ofte kvantitativt orientert forskning på tilsvarende tematikk, forteller Inger Marie Bakke ved Høgskolen i Innlandet.

− Særlig gjelder dette betydningen av relasjon til leder har i sluttfasen. Slik vi ser det, bidrar vår studie til en mer inngående forståelse av denne relasjonen, legger hun til.