Kampen mot de globale forretningselefantene

Google, Amazon, Facebook og Apple eser ut og engasjerer seg i stadig nye forretningsområder. De driver med alt fra romfart til dagligvarer. De ekspanderer i land etter land. Nasjonale tjenesteleverandører går dukken, fordi gigantene gjør det best og billigst når det gjelder å utnytte digital teknologi. De driver med overskudd i megaklassen og betaler knapt skatt. Det er rått parti.

Globaliseringen fører til at de store selskapene rydder de mindre av banen. Arbeidsløsheten øker og høyreekstremismen får vind i seilene. Det meldes at en ny finanskrise er under oppseiling fordi vi ikke klarer å håndtere oppsamlingen av gjeld som dagens globaliserte frihandelssystem fører med seg. Krisen vil ramme Europa hardest, hevder ekspertene. Europa har ikke kommet seg skikkelig på beina igjen etter den store finanskrisen som rammet for åtte år siden. EU tåler ikke en ny finanskrise. Det vil bety et politisk opprør av dimensjoner. Folk vil kreve handling. Det betyr favorisering av det nasjonale på bekostning av frihandel. Om det er lurt, vil ikke være avgjørende.

EU ser problemet

Lederne i EU håper det skal gå bra. De ser problemene og er opptatt av å gjøre det bedre innenfor dagens system. Både EU og OECD har hatt forretningselefantenes unnaluring av skatt på dagsorden i flere år. Gode planer har vært lansert for i det minste å få de globale gigantene til å betale skatt på lik linje med de nasjonale selskapene de konkurrerer mot. Det har ennå ikke skjedd noe gjennombrudd.

EU er på krigsstien. EU-kommisjonen har gitt Amazon en bot på 2,3 milliarder euro fordi Luxembourg har gitt dem skattemessige fordeler. Apple må betale 13 milliarder euro fordi Irland har latt selskapet slippe for lett unna. Luxembourg og Irland konkurrerer med andre land om å skaffe forretningselefantene et hjem, ved å lokke med lave skatter ut fra filosofien «bedre med litt skatt enn ingen skatt». Den slags destruktiv konkurranse vil ikke EU lenger ha. USA er sjokkert over hvor langt EUs kommisjonær for skatt og handel, Margrethe Vestager, er villig til å gå.

EU har beregnet at de taper 50 milliarder hvert år på at smutthull i momsreglene som forretningselefantene benytter seg av. Nå har de bestemt seg for å stramme inn. Smutthull skal tettes. Så noe er på gang, men det er ikke mer enn at disse kolossene av noen selskaper begynner å betale skatt på lik linje med andre.

Personvern mot giganter

Det nye personverndirektivet, GDPR, er også et ledd i kampen mot de store digitale aktørene. Direktivet skal sette en stopper for at de utnytter personopplysninger i sine bestrebelser på å legge hele verden under seg.

Det begynner å haste. Disse selskapene er blitt så mektige at politikerne har problemer med å legge rammer for virksomheten deres. Politikerne er bundet til den frihandelstenkningen som har vært god latin det meste av etterkrigstiden. De kan bruke konkurranselovgivningen så langt den rekker. Markedet er ikke uten konkurranse. Kinesiske Alibaba er nå verdens høyest verdsatte netthandelselskap. Vi kan komme til å merke mer til dem i Vesten framover. Problemet er at det er små og middels store aktører som bukker under der gigantene turer frem. Google og Facebook er for eksempel i ferd med å ta knekken på medier i en rekke land. Politikerne sitter på gjerdet og ser på at det skjer.

Nå vil forretningselefantene for alvor gjøre sitt inntog i transportsektoren. Google har i lang tid arbeidet med å utvikle en førerløs bil. Det er noen år til. Amazon er i gang med å utvikle et eget transportnettverk for å bringe milliarder av produkter ut til kundene sine. Denne utviklingen er det ikke lett å stanse. Det politikerne kan stanse, er Uber, det nye, globale taxi-selskapet. De har gitt opp i flere land fordi disse landene har restriksjoner på hvem som får drive transport av mennesker. Uber vil stenge virksomhetene i Norge midlertidig slik at politikerne får laget et regelverk som gir rom for dem.

Uber vil at det skal bli slutt på at man må ha løyve for å kunne kjøre taxi. De vil at folk flest som har bil, kan få drive taxivirksomhet på deltid eller heltid. Uber sier det er en selvfølge at sjåførene betaler skatt, men de vil ikke ansette noen fast eller bestemme hvilken timepris de som kjører skal ta. Uber har utviklet et glitrende digitalt system som er meget kundevennlig. De har full oversikt over alt som skjer og hvor deres sjåfører befinner seg. Problemet er at de har utviklet et gigantisk løsarbeidersystem der alle sjåførene konkurrerer med hverandre. Det er lavest pris som gjelder.Et kappløp mot bunnen. Uber fører dessuten høye provisjoner ut av landet.

Hvis vi slipper Uber løs, vil de raskt utkonkurrere det meste av dagens taxisystem. Vi vil være prisgitt den frie konkurransen på markedet. Det vil bli billigere taxi der hvor det er mange som vil kjøre. Men det er tvilsomt om man klarer å opprettholde et taxitilbud over hele landet dersom markedet skal styre seg selv. Høyre og Frp vil gå lengst i å la Uber slippe til. Venstre og KrF har sagt at de ser for seg at Uber kan slippe til i de største byene. Det er et merkverdig prinsipp. At Venstre med sin liberalisme, fasinasjon for digitale løsninger og folks rett til å gjøre som de vil, ønsker å slippe til Uber, er forståelig. Det er komplett uforståelig at KrF er inne på slike tanker.

EØS forplikter

EØS-avtalen forplikter Norge til fri etableringsrett i et marked. Dagens løyvesystem brukes for å hindre at Uber får etablere seg. Det kan være ESA konkluderer med at dagens løyvesystem ikke kan opprettholdes. Da kan Uber ture fram.

Myndigheten har i lang tid vært opptatt av å skape konkurranse i taxinæringen for å gi bedre tjenester og lavere pris. Tilgjengeligheten er det lite å si på, men prisene har steget. Konkurransen fungerer ikke. Det som ville fungert, men som ikke en gang byrådet i Oslo har vurdert, er å oppette en kommunal taxisentral der en tar i bruk digitale løsninger som likner på de Uber har utviklet. Så kan ulike aktører koble seg på og konkurrere, men innenfor de rammer kommunen setter.

Det blir neppe slik. Sannsynligvis blir det til at politikerne gir Uber lillefingeren. Om noen år har de tatt hele hånden. Uber er en test på om politikerne er i stand til å definere rammer som alle aktører må forholde seg til. Om det fører til at Uber gir opp Norge, får det være deres valg. Vi trenger ikke enda flere selskaper som profitterer på norske kunder og som knapt nok betaler skatt for de verdiene de henter ut av landet.