KrF- de tapte sakers parti

Da Erna Solberg dannet regjering og KrF ble et støtteparti, var det en forutsetning at bioteknologien ikke skulle liberaliseres og at det ikke skulle gjøres noe med abortlovgivningen som kunne bane veien for «sorteringssamfunnet».

Kjell Ingolf Ropstad fikk et knepent flertall i partiet med seg på å gå inn i Erna Solbergs regjering framfor å søke samarbeid med Ap og Sp, fordi det ville gi en «historisk sjanse til å endre abortloven». Erna Solberg var positiv, men hun fikk ikke Venstre og KrF med seg på noe annet enn å presisere praksis når det gjelder tvillingabort. Det dreier seg om en håndfull aborter hvert år.

Det KrF først og fremst oppnådde var å vekke en sovende bjørn. Det ble et voldsomt opprør mot å endre abortloven. Det kan føre til at grensen for selvbestemt abort flyttes fra 12. og helt til 18. uke. Det kan komme neste år.

Neste uke planlegger flertallet på Stortinget å feie KrF fullstendig av banen ved å innføre endringer i bioteknologiloven KrF har kjempet mot i flere år. Eggdonasjon og tidlig ultralyd blir tillatt. Også enslige skal kunne få kunstig befruktning. NIPT-testen som tas før 11. svangerskapsuke og viser om et barn har kromosomfeil, blir tillatt. Det betyr at en kan velge abort dersom testen viser at fosteret har Downs syndrom, for eksempel.

Når dette skjer, er det fordi Frp har gått ut av regjeringen og ikke lenger anser seg forpliktet på den regjeringserklæringen de var med på.

Det er et hav av forskjell mellom KrF og Frp i flyktningpolitikken. På dette området akter også Frp å plage KrF. Det handler ikke bare om kraftfull motstand mot å hente barn fra Moria-leiren til Norge. Siv Jensen varsler at Frp vil kreve at antallet kvoteflyktninger Norge skal ta imot, reduseres neste år.

Og ikke nok med det. Frp varsler også at det må kuttes i bistandsbudsjettet om de skal gi støtte til statsbudsjettet i høst. Bistandsbudsjettet utgjør i dag 1 prosent av bruttonasjonalinntekten. Frp vil ned i 0,7 prosent

Om KrF går på et nederlag på bioteknologi, abort, flyktninger og bistand, vil de stå ribbet tilbake før året er omme. Fritidskortet, som de lanserte som en seier for barna, blir det ikke mye penger til på neste års budsjett.

Med mindre utbrytere i partiene skal sørge for at det ikke blir flertall for de endringer som foreslås, vil KrF neste uke lide sitt mest alvorlige nederlag så lenge de har hørt til i den borgerlige leiren. Og det kan bli verre til høsten.

Da Frp toget ut av regjeringen i januar, var det tilløp til jubel i KrF-leiren. Nå fikk de sin drømmeregjering; Høyre, Venstre og KrF, uten Frp. Det var det de hadde gått til valg på. Men Erna Solberg hadde gjort det klart at hun ikke ville velge bort Frp. I januar måtte hun godta at Frp valgte bort seg selv.

Det ble også en fjær i hatten for Kjell Ingolf Ropstad at han fikk Knut Arild Hareide med i regjeringen. Hele partiet gledet seg. Nå kunne de samle kreftene om å løfte partiet mot nye høyder fra sin plass i drømmeregjeringen.

Noen undret seg over at Hareide gikk inn i en regjering han sa han ikke anbefalte partiet å gå inn i. Hareide sa samtidig at han aksepterte partiets valg og ville lojalt støtte opp om det. Det kunne han gjort fra sin posisjon i Stortinget. Men det er mer utfordrende å være statsråd. Og ved å gå inn i regjeringen, bidro Hareide til å samle partiet.

KrF ligger fortsatt under sperregrensen på de fleste meningsmålingene. De har ikke fått noe løft ved å gå inn i regjeringen eller ved at Frp gikk ut og Knut Arild Hareide kom inn.

Knut Arild Hareide kommer til å konsentrere seg om å være samferdselsminister. Han kommer ikke til strø rundt seg med «hva var det jeg sa»-uttalelser. Det kommer andre til å gjøre.

Når KrF har tapt kampen mot liberalisering av abort og bioteknologi, kan det føre til at flere mister interessen for partiet. Det er heller ikke enkelt å invitere til ny debatt om KrF bør melde overgang til Ap og Sp.

Det ser ut til at skaden har skjedd for KrF. De foretok et veivalg som ikke fører dem framover.

Israelsfolket satt en gang ved Babylons elver og sang klagesanger over alt de hadde mistet. Det ser ut til at dette også blir KrFs skjebne, med mindre noen har et politisk under å by på.