Leder
KrF i strupen på FrP
KrF har valgt å gå i strupen på FrP med sitt alternative forslag til statsbudsjett. Også i Høyre er de overrasket over at KrF vil øke skatter og avgifter med 9 milliarder kroner. Det får de ikke en gang Ap med på, skriver redaktør Magne Lerø.
Å kreve endringer i regjeringens forslag til statsbudsjettet, som samlet beløper seg til 9 milliarder kroner, er ikke påfallende. Det påfallende er at FrP har problemer med å godta så å si alt KrF foreslår for å finansiere 9 milliarder til hjertesaker og gode formål. KrF foreslår ikke mindre enn av FrP skal skru utviklingen tilbake og skrote flere av de budsjettseierne de har vunnet. KrF vil for eksempel reversere FrPs seier fra 2014, der tobakkskvote kan veksles inn i ekstra vinflasker. Samtidig vil de at alkoholavgifter heves med fem prosent og tobakk med 10 prosent. Det gir nær en milliard ekstra til statskassen. De vil øke bilavgiftene såpass at der gir 1,8 milliarder i økte inntekter. Skatteøkning for de som tjener mer enn 600 000 vil beløpe seg til 1,6 milliarder. Avgiftsfritaket på netthandel fra utlandet gir staten 930 millioner, økte avgifter på brus og godteri 1,9 milliarder og økt CO2–avgift på bil og fly vil gi staten økte inntekter på rundt 1,7 milliarder kroner.
KrF vil øke barnetrygden med 300 millioner kroner, en norm for lærertetthet i skolen vil koste 358 millioner kroner neste år, dobbel permisjon til tvillingforeldre (150 millioner), skolehelseordning (480 millioner) og innsats mot rus (412 millioner). De vil bruke 350 millioner på økt bemanning i barnehagen, 200 millioner til økt foreldrepermisjon for far, 200 millioner mer enn regjeringen foreslår til gang- og sykkelveier og 196 millioner for å kunne ta imot 1500 flere kvoteflyktninger, for å nevne noen poster på KrFs lange liste over påplussinger og kutt i forhold til regjeringens forslag til statsbudsjett. Over helgen kommer Venstre med sine forslag til endringer.
KrF og Venstre vil forsøke å samordne sine krav. Det vil gjøre forhandlingene lettere. Tidligere om årene har Venstre kjørt den hardeste linjen i forhandlingene. Det vil de ikke gjøre denne gangen, fordi Venstre ikke kan annet enn å støtte regjeringen. De vil helst inn i regjeringen.
Vil bli enige
KrF går inn i forhandlingene med en klar intensjon om å bli enig med regjeringen, men de legger ikke skjul på at det kan være de bryter forhandlingene om ikke regjeringen viser tilstrekkelig imøtekommenhet.
Høyres Nikolai Astrup (H) som leder finanskomiteen, sier til NTB at de store avgiftsøkningene KrF legger opp til, vil ramme de som har dårlig råd. «Det gir en sosial profil som er krevende for oss», sier Astrup.
I år må Trond Giske og Jonas Gahr Støre sørge for at KrF kjenner på fristelsen til å bryte opp fra regjeringen og slå leir hos de rødgrønne
KrF kjøper ikke Høyres argument om dårlig sosial profil. Har en dårlig råd, kan en skjære ned på forbruket av vin, øl, tobakk og godteri. KrF avviser også påstanden om at de avgiftsøkningene de går inn for, vil øke svenskehandelen.
KrF forsvarer det budsjettet de legger fram med at det har en god virkning på folkehelsa. Det har de utvilsomt rett i.
Når KrF går inn for å kutte bevilgningene til retur av flyktninger og ta imot 1500 flere kvoteflyktninger, vet de at de provoserer FrP. De samme gjelder forslaget om å skrote det FrP–initierte prosjektet om statlig finansiering av eldreomsorgen.
FrP i tenkeboksen
FrP har gått i tenkeboksen. De vet at KrF må få et gjennomslag for flere milliarder for å få budsjettet i havn. FrP må finne ut av hvilke avgifts- og skatteøkninger de kan leve med.
Når Arbeiderpartiet legger fram sitt forslag til statsbudsjett for neste år, må vi regne med at avstanden mellom KrF og Ap framstår som mindre enn avstanden mellom KrF og regjeringens budsjett. I år må Trond Giske og Jonas Gahr Støre sørge for at KrF kjenner på fristelsen til å bryte opp fra regjeringen og slå leir hos de rødgrønne. I KrF vet man imidlertid godt kjent med å holde ut og ikke falle for fristelser. De har gått til valg på at de vil ha Erna Solberg framfor Jonas Gahr Støre som statsminister. I år kan ikke KrF være storforlangende. Det kan være Knut Arild Hareide har som mål i høst og få velgerne sine til å kjenne på fristelsen til å innlede et samarbeid med Ap og Sp. Hurtige bevegelser i politikken skal en være varsom med. Det blir ingen overgang i år. Det blir neste høst, hvis det blir en overgang. Det avhenger ikke minst av om Ap virkelig vil ha KrF med på laget. De trenger minst et år på å rydde den tvilen av veien.