Listhaug versus Hareide

Sylvi Listhaug og Knut Arild Hareide røk i tottene på hverandre på NRK i går. Det var så langt valgkampens mest intense politiske debatt. Tonen var tidvis hatsk, mente kommentatorer. Hareide hadde tydeligvis bestemt seg for å ta et oppgjør med Frp.

Begynnelsen på debatten var rimelig saklig, men da Sylvi Listhaug påsto at KrF er mer opptatt av hvor mye bistandspenger som brukes, enn hvilke resultater de gir, var begeret fult for Hareide. «Det er ren løgn», sa Hareide og pøste på med påstander om at Listhaug og Fremskrittspartiet sier de står for én ting, men har en politikk som vitner om noe helt annet når det gjelder ytringsfrihet, bistandspolitikk og nestekjærlighet.

Listhaug lar seg ikke vippe av pinnen. Hun fremstilte Hareide som en som bare prater og ikke forholder seg til realiteter når det for eksempel gjelder innvandring. Hun nekter å la Hareide få definisjonsmakten over hva nestekjærlighet betyr. Hun sier det betyr å hjelpe flest mulig mennesker, og ikke føre «den åpne dørs politikk», hvor man slipper inn flest mulig inn til landet.

Uforsonlig tone

Det var ikke noe nytt i argumentasjonen mellom de to. Det som ble lagt merke til, var at tonen mellom dem virket så uforsonlig. Det står mye på spill, særlig for KrF. Listhaug tiltrekker seg en del velgere som tidligere har stemt på KrF. Derfor er Frp en hovedmotstander for KrF i denne valgkampen.

Trine Skei Grande har sluttet med å gå i strupen på Frp, i alle fall så langt i valgkampen. I Venstre har de tatt konsekvensen av at Høyre og Frp er deres samarbeidspartnere, ikke deres motstandere. Venstre benytter for tiden i liten grad sjansen til å skaffe seg oppmerksomhet når Sylvi Listhaug kommer med utspill på innvandringsområdet. De nøyer seg med å saklig markere at de ikke er enige.

Knut Arild Hareide har valgt en annen strategi i forhold til Frp. Frp skal tas. De fremstilles som et parti som svikter i forhold til de kristne verdiene KrF baserer seg på. Det er ikke en ny linje. Hareide viderefører den linjen tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik sto for. Han mente det var umulig å inngå et forpliktende samarbeid med Frp.

Det er et paradoks at Hareide angriper Frp med kanon samtidig som KrF er garantisten for at Frp får sitte i regjering. Slike paradokser er politikken full av. I valgkampen vil ikke KrF høre snakk om at de er garantister for at Frp skal kunne beholde makten. KrF vil ha Frp ut av regjering og KrF vil inn istedenfor. At KrF skulle ta Frps plass er så pass urealistisk at de knapt tror det er mulig i KrF en gang. Men som indremedisin fungerer det på et vis.

Å se for seg at KrF skal holde Sylvi Listhaug ved makten i enda fire år til, fremstår nok som en plage for Knut Arild Hareide. Men det kan bli realitetene etter valget.

Det er stor uenighet innad i KrF når det gjelder hvem de skal samarbeide med. For tiden er Knut Arild Hareide opptatt av å gjøre det klart at KrF vil ha Erna Solberg som statsminister. Han blir ikke mer presis med hensyn til hva han mener før etter valgresultatet foreligger. Da må han gå i front og være veiviser for partiet.

Debatten i går handlet ikke bare om politikk. Det var to personligheter som tørnet sammen. Sylvi Listhaug er en mester i å provosere. Hun viste det ville provosere Hareide å høre at han var mer opptatt av hvor mye som blir bevilget til bistand enn hvilke resultater en oppnår. Hareide kaller det løgn. At han oppfatter det slik, får så være. Det er likevel innenfor det han må tåle. Listhaug serverer en sleivete påstand, men den egner seg ikke for faktasjekking. Dette er hard politisk debatt.

Vinteren 2015 tok Hareide et kraftig oppgjør med daværende nestleder Per Sandberg fordi Sandberg ikke tydelig nok hadde beklaget sine uttalelser som «kunne tolkes dit hen» at han mente KrF bidro til «å rekruttere og nærmest direkte ha ansvar for IS' bestialske handlinger i Irak og Syria». – Min tålmodighet med deg, Per Sandberg, etter å ha hørt deg her, er nå svært liten. Nå er det nok. Du må roe deg ned og delta i debatten uten å komme med den type uttalelser. At du ikke engang klarer å komme med en klar og tydelig beklagelse, skuffer meg dypt, sa Hareide.

En slik tone og irettesettelse på et moralsk grunnlag hadde ikke Sandberg ventet seg. Han ble satt ut og Hareide fikk heiarop fra mange holdt for at han sa skikkelig ifra. Det var noen hakk verre å klistre KrF til IS enn å hevde de bryr seg for lite om resultater av bistand. Sandberg tok kritikken til seg. Den prellet av på Listhaug. Hun kjørte bare videre med flere provokasjoner.