Lothepus avskiltes

Får regjeringen det som de vil, vil firmaer uten ansatte med høyere utdannelse enn fagbrev innen 1. juli neste år miste godkjenning til å ta oppdrag i tiltaksklasse 2 og 3, det vil si større og teknisk avanserte oppdrag. De som ikke har ingeniører på lønningslista kan bare utføre de enkleste oppdragene innen bygg og anlegg.

Klassekampen skrev lørdag om Bent Arne Aasli som har jobbet med vann og avløp siden han var 16 år. Han har skaffet seg fagbrev, men han har ingen mulighet for å bli ingeniør innen sommeren. Hans bedrift vil dermed være en av de par tusen små- og mellomstore bedriftene som kan miste godkjenningen for å utføre større oppdrag.

Landets mest profilerte skytebas, maskinentreprenør Leif Einar «Lothepus» Lothe, blir også utestengt. Bittert, selvsagt, for en mann som har uttalt at han skulle fått selveste Mannen til å rase om han bare fikk oppdraget.

– Vi som har drevet med dette hele livet, blir utestengt. Dette betyr at bare de største selskapene med mye kapital har mulighet til å få de store jobbene, mens de mindre selskapene ikke får være med å konkurrere om oppdragene, sier Lothe.

Det kan føre til at flere selskaper må redusere antallet ansatte eller de går i verste fall konkurs. Lothes maskinpark på fire gravemaskiner, to bore­rigger, dumper og hjullaster er beregnet på større oppdrag. Degraderes han til å bare kunne ta de minst krevende oppdragene, vil det ikke være nok jobb for maskinene eller de åtte ansatte i firmaet.

Det kan være grunn til å skjerpe kompetansekravene til de som skal utføre de største og mest kompliserte oppgavene. Men mange steder i landet har maskinentreprenører med fagbrev rykte på seg for å utføre store oppdrag på en forbilledlig måte. Det er aldri noe tull eller feil. Det er helt urimelig om en liten bedrift i en kommune må avvikle fordi regjeringen har bestemt at de ikke kan påta seg store oppdrag lenger.

Det burde i denne omgang holde med å ta med i anbud at ingeniørkompetanse vil bli lagt vekt på. Mange steder i landet vil de ha problemer med å få tak i ingeniører. Det har dessuten ikke små firma råd til.

Hvis en på død og liv vil innføre et krav om ingeniørkompetanse, er det meningsløst å varsle om det syv måneder i forveien. Fristen burde i alle fall vært på tre år slik at den som har fagbrev hadde hatt mulighet til å ta ingeniørutdannelse på si.

I denne saken raser regjeringen av gårde i et tempo det ikke finnes noen begrunnelse for. Skadevirkningene blir større enn nytten.

I bunnen ligger Høyres tro på at alt blir bedre med mer formell kompetanse. Det er derfor en krever at de som skal begynne på lærerskolen må ha karakter fire i matte. Det spiller da ingen rolle om en lærer har tre eller fire i matte på videregående. Dette kravet har ført til at det står flere plasser i lærerutdanningen tomme, og det er flere ufaglærte lærere i skolen enn noen gang.

Toget har ikke kjørt. De nye reglene for sentral godkjenning i anleggsbransjen skal på høring til nyttår. Skal kompetansekravene skjerpes og en hel bransje raseres, må regjeringen i det minste dokumentere at det er et problem at de som sitter i gravemaskinene ikke har en ingeniør som sitter på kontoret og planlegger hva som skal gjøres.